Ny rettsrunde om setervei og traktor

Svaret påvirker maktbalansen mellom nærings- og verneinteresser i rundt 2000 norske verneområder.

I dag starter Frostating lagmannsrett den femte rettsrunden om den rundt 1300 meter lange indre delen av Endal setervei. Veien har 40 brukere fra Budal i Sør-Trøndelag.

I 2006 ble veilagets leder, Arnulf Storrøseter, frifunnet for å ha grøftet og påført masse på veien, og for å ha lagt om traseen. Området var da vernet som landskapsvernområde, men:

- Arbeidene er ikke annet enn det som må til for å få fram normal landbrukstraktor. Det må være tillatt, fastslo tingretten.

Femte runde

Etter å ha anlagt nye skjæringer og økt veibredden ble veilaget først dømt og så frikjent for brudd på naturmangfoldloven. Etter anke fra påtalemyndigheten satte Høyesterett frifinnelsen til side, men åpnet for den ankebehandlingen som starter i dag.

Et sentralt spørsmål er nemlig ikke besvart:

Endrer arbeidene på seterveien landskapets «art og karakter» i vesentlig grad?

- Åpenbart ikke, sier Arnulf Storrøseter. Forsvaret vil føre landskapsarkitekt Arne Olav Moen fra Biri som sakkyndig vitne i retten.

- Vi vil peke på at en setervei ikke endrer seterlandskapets art eller karakter. Det er mange seterveier inn i landskapsvernområdene rundt Forollhogna.

Aktor og førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes vil trekke inn sakkyndige fra miljøforvaltningen til støtte for det motsatte.

- Bare på Hardangervidda ligger fire-fem mil med gamle far. Dersom de opprustes for traktor, vil hele formålet med vernet forsvinne, sa Soknes i retten i januar.

Bøndene i Budalen vil peke på at verneformålet for Endalen landskapsvernområde er å ivareta et landskap «der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart».

Høyesterett er uenig i at de siste inngrepene i naturen i Endalen kan frikjennes som «bare» vedlikehold. Allikevel kan veilagets nye arbeider være straffrie, dersom de ikke vesentlig endrer landskapet, påpeker retten. Dette forbudet går igjen i regelverket for de fleste verneområder i landet.

Helt uenig

Høyesteretts mindretall støttet veilaget, og ville stadfeste frifinnelsen.

- Verneformålet er å ta vare på en seterdal der menneskelige inngrep står sentralt. Oppgradering av en setervei i seterlandskap endrer åpenbart ikke landskapets art eller karakter, mente mindretallet i januar.

Flertallet tok ikke stilling til landskapsspørsmålet, men nøyde seg med å fastslå at det ikke var drøftet godt nok i frifinnelsen.

Retten har satt av fire dager til ankebehandlingen.

Kort vei, lang prosess

2001: Grunneier Statskog anmelder styret i Endal setervei for veiearbeider. Anmeldelsen henlegges.
2004: Nye 183 meter grøftes og påfylles masse. Veien rettes ut.
2006: Arbeidene frikjennes i tingretten som vedlikehold.
2010: Tingretten dømmer veilaget for nye veiskjæringer og fyllinger. Veilaget anker.
2011: Lagmannsretten frikjenner veilaget. Påtalemyndigheten anker.
2012: Høyesterett opphever frifinnelsen. Veilaget anker.

Kilde: Nationen