«Trær som regel» – om trær i byutviklingen

En bred sammensetning av fageksperter deler sin kunnskap

Hanne Johnsrud, landskapsarkitekt MNLA og prosjektleder for Oslotrær, ønsket velkommen til den årlige fagdagen om trær på Litteraturhuset torsdag 25. mai.

– Denne dagen handler om å samle fagfolk fra ulike etater og fagmiljøer og snakke om en problemstilling vi alle møter, men som vi har for lite kompetanse om, sier Hanne Johnsrud, prosjektleder for Oslotrær i et intervju med ByplanOslo.

Oslotreprosjektet ble etablert i 2020. Fagdagene gått fra 20 besøkende i 2021 til 70 i 2022. I år var hele 160 mennesker på plass fysisk og 170 fulgte fagdagen digitalt. 

Les intervjuet med Hanne Johnsrud i ByplanOslo 

Sjekklisten som redder trærne

For å være tidlig nok på ballen i byggeprosjekter, har det pågått et samarbeidsprosjekt for å ivareta trærne under reguleringsarbeid. Flere av kommunens etater har samarbeidet med Trondheim og Stavanger kommuner, Faglig utviklingssenter for grøntanleggsektoren (FAGUS), Asplan Viak og Holth og Winge, som lærer opp kommuner i plan- og bygningsrett.

Sammen har prosjektgruppen utarbeidet en 7-punkts sjekkliste for å sikre trær i reguleringsfasen 

1. oppstartsmøte
2. utredning
3. situasjonsplan
4. reguleringskart
5. reguleringsbestemmelsene – skal/presise krav – det er opp til oss hva vi skal ha inn
6. reguleringsbeskrivelsene – sjekk økosystemtjenestene – hvorfor treet er viktig
7. utbyggingsavtale – krav om skjøtsel

Det å ikke nevne trær i oppstartsmøtet er også en beslutning.

«Forvalting og planting av trær som strategi i byutvikling»

Gustav Nässlander, trelobbyist fra Malmø, daglig leder av Trädkontoret AB, og utgiver av podcasten Trädpodden, trakk fram det at trær benyttes til å regulere temperatur, spesielt senke varme i byene. Det er et bra klimatiltak å gi skygge i hete asfaltjungler. 

Med verktøyet i-tree.se kan man se forskjellen på store trær og mindre trær når det gjelder økosystemtjenester og karbonbinding. «Stor-platanen i Malmø» måtte, hvis den skulle blitt hogd ned, bli erstattet av 265 nye trær for å gi samme effekt, umiddelbart. Kurven øker eksponentielt med størrelse og alder på trærne. 

Kvalitative grøntflater – hva er det? 

Cecil Koninendijk som deltok på NLAs fagdag 2023 ble løftet fram. Hans 3-30-300-opplegg – har blitt vedtatt som en del av Gøteborgs grøntplan. Det innebærer at alle innbyggerne skal kunne se 3 trær fra hjemmet sitt, at byens kronedekke eller kronetak (dvs. hvor mye av marken som er dekket av trær sett ovenfra) skal være minst 30 %, og det skal være maks 300 meter til nærmeste park. Trekronedekke er en effektiv visuell måling når man ikke kan telle antallet trær. 

Huskelisten for å få til dette er enkel: 
1. Bevare eksisterende trær og vegetasjon
2. plante nytt

Plantevalgprosessen – vurdering av stedet og hva som egner seg

Plantevalgprosessen innebærer at man analyseree planteplassen –Hva finnes av eksisterende vegetasjon –Er det klimarisiko? Hvilke økosystemtjenester mangler? Hvor stor planteplass har man til rådighet? Med fortettingspolitikk vil flere trær bli plassert inn i grå flater. Det er viktig å skape volum for røttene for at trærne skal bli store. Å investere i gode trær og gode forhold for trærne vil lønne seg på sikt.  

Plantevalg var også tema for Tørres Rasmussen Bymiljøetaten, Oslo kommune «Rett tre på rett sted - Valg av trær i bymiljø». Han snakket om gatetrær i urbane områder - at disse er mer utsatt enn parktrær, at vi må ta vare på de gamle trærne har vi arvet og at vi må utvide paletten. Oslo og Helsinki har lagt mange egg i samme kurv da vi her har en overrepresentasjon av lind. Hvis det kommer en skadegjører på lind, som vi har på ask og alm, vil det kunne bli svært alvorlig.

Tørres presenterte sin egen 7-punktsliste:

1. Plantene må være fra frisk og kjent plantemateriale - E-plante. Eksempel er Betula dalecarnica fra 1767 fra Dalarna – «Ornesbjørk».
2. Vi må ha naturen som forbilde. Vi har mye regnbed nå, men de er knusktørre 90 % av tiden.
3. Plantene må ha toleranse for voksestedet, som også er med store variasjoner.
4. Funksjon: Vi må kjenne bruken og omstendighetene rundt, da blir det lettere å ta riktig plantevalg.
5. Skjøtsel: Vet eier hva det innebærer? Hvem skal skjøtte? Hvilket budsjett finnes?
6. Vokseform: Hva er treets endelig bredde og høyde? «Lind» - omfatter ulike 30 arter med et ukjent antall kultivarer. 
7. Vi må ta hensyn til treets sosiale kvaliteter – Hva er et godt tre å klatre i?

Trær som klimatilpasning 

David Barton, seniorforsker ved Norsk institutt for Naturforskning (NINA) snakket om kartlegging og verdisetting av trær i forbindelse med klimatilpasning, også ved bruk av i-tree-modellen. Trær kan motvirke varmeøyeffekt – og det kan være en innfallsvinkel for å få trær inn i helsestrategier. 

Hvilke deler av Oslo mangler økosystemtjenester? Hvor bør man plante trær for å få størst effekt? I blågrønn faktor er det kommet inn som et nytt element å ta hensyn til trekronedekke. Barton minnet også om at verdien av trær nå kan beregnes økonomisk, med Norsk standard NS 3846 for verdivurdering av trær. Her beskrives en metode for verdivurdering av trær som vokser i gatemiljø, parker, hager, friområder, naturtomt eller liknende. Resultatet blir en sum som tilsvarer eierens tap ved ulovlig felling eller skade. 

Kine Halvorsen Thorén og Signe Nyhus. Foto Camilla Storvollen.

«Grøntstruktur i planleggingen – er det plass til trær i dagens tolkning?»

Med Signe Nyhuus, biolog, divisjonsdirektør i Bymiljøetaten og Kine Halvorsen Thorén, prof. Emerita, NMBU. De er forfatterne av begrepet grønnstruktur, og de beskrev utviklingen av begrepet fra slutten av 80-tallet av, da de skrev en forprosjektrapport om konsekvensen av Brundtlandskommisjonens rapport i 1987.

Struktur-begrepet har vært viktig for å få gjennomslag. Den grønne infrastrukturen/grønnstrukturen skulle løftes. Det er ikke alltid parker i norske tettsteder, men grønnstrukturer fins alltids. Landskapsøkologi var viktig her - hvor biologien møtte arkitekturen. Begrepet økosystemtjeneste var ikke oppfunnet ennå, men det lå i tankegangen. «Grønn plakat» i kommuneplanleggingen var et kraftfullt verktøy den gangen. Det var viktig å samarbeide med byråkratiet. Miljødirektoratets veileder fra 2014 regnes likevel som et tilbakeslag. Grøntstrukturene er her redusert til korridorer – det private og flerfunksjonelle er ikke lenger med. 

Av norske kommuner er det kun 10 % som har planer for grøntarealer, så vi har litt å gå på. Samtidig har det i den siste tiden framkommet akselererende tall for kommunale og statlige planer for nedbygging av arealer, til infrastruktur, bolig, fritidsboliger, energiutbygging, næring og annet.  

Nok rot - trærnes plass under bakken

Kristin Moldestad, planteviter og arborist, COWI, rådgiver for trær, i FAGUS. 

Hvordan kan vi regulere det vi ikke ser? Det er viktig å dele kunnskap og erfaring. Hva er en rotsone? Smårøtter trenger næring, luft og vann, og ikke minst plass til å vokse. Rotsonen kan være mye 2-3 ganger større enn dryppsonen.

Juridisk handlingsrom for trær 

Fredrik Holth, Jurist Holt&Winge og dosent ved institutt for eiendom og jus, NMBU 

Plan og bygningsloven er den viktigste miljøloven vi har, men den likestiller alle arealinteresser – det er en prosesslov. Jussen styrer prosessen, ikke prioriteringene, som er politikernes domene. 
Unntak fra dette er barn og unges interesser – de nevnes spesielt i loven, og skal ha tilgang til grøntarealer/natur. Det er altså en saklig begrunnelse.

Vern og skjøtsel av trær – forutsetter:
1. Kunnskap om det rettslige handlingsrommet
2. Vilje til å bruke dette 

Kommunen har vide fullmakter til å innføre bestemmelser. De må væreklare og tydelige: De skal kunne forstås av de som skal forholde seg til bestemmelsen. Planbestemmelsene må være i skal-form, ikke bør-form. 

Planbeskrivelsen – beskriver og forklarer hensynene bak planen/bestemmelsene. Alle kommuner har mange gamle reguleringsplaner - som med fordel kan revideres (planvaskes). 

Kommunen har ansvar for bestemmelsene. Private forslagsstillere kommer ofte med egne bestemmelser, og her må man være kritisk. For eksemplel har Småhusplanen i Oslo en ny bestemmelse på gang, hvor trærne må vike. 

Midlertidige forbud mot tiltak er noe kommunen kan innføre med sikte på å forbedre planene. Kommunen har full anledning til det, erstatningsfritt, bør gjøre dette oftere. 

Paneldebatt ledet av Håkon Haugsbø. Foto Camilla Storvollen.

Kartlegging og utforming av bestemmelser for trær 

Kathrine Omnia Strøm, fagansvarlig for bærekraftig landskapsarkitektur i Asplan Viak og dosent ved NMBU, har sammen med Fredrik Holth lagd «Reguleringsbestemmelser om trær» på oppdrag for kommunene Oslo, Bergen og Trondheim og Fagus.

Rapporten er delfinansiert av Miljødirektoratet som et klimatilpasningstiltak. Trær som er med på å redusere klimarisiko, får dermed større verdi
-       Trær er samfunnskritisk infrastruktur
-       Krevende å både bevare gamle og plante nye trær
-       Kommuneplanens arealdel – gir overordnede føringer
-       6 detaljreguleringsplaner       
Tips om plankartet: Arealformål "grønt" er ikke nok for å bevare eller plante trær. Det må være med bestemmelser som sikrer trærne. Hensynssoner er ikke et direkte krav, mer interessant sammen med bestemmelse. Bestemmelsene er bindende.
Viktig også å huske på rotsonen. 

Illustrasjonen kan også gjøres rettslig bindende. Utbygger ønsker ofte ikke det, men i de tilfellene ill er bindende, er dette fantastiske virkemidler. 

Planbeskrivelsen må inneholde treets funksjon, og denne funksjonen må ivaretas selv om treet ikke plantes. 
Se også på økosystemtjenestene og hvilke funksjoner trærne skal ivareta.

Opptak av fagdagen «Trær som regel» ligger også på YouTube

Om Oslotrær
- Opprettet i 2020
- Drives av Bykuben, Oslos senter for byøkologi
- Fungerer som en dugnad som skal få med hele byen på å plante trær
- Ble startet som en konsekvens av at Oslos vekst fører til en nedgang i bynatur
- Har mål om å få flere til å se trærnes betydning for menneskene, byen og naturen

Arrangerer årlig trefagdag om våren og Treets dag om høsten.
Treets dag i 2023 er 24. september.

Pdf av programmet «Tre som regel»