Politikere og utviklere må bli mer lydhøre, landskapsarkitekter mer tydelige

På DOGAs frokostseminar «Er landskapsarkitektene byutviklingens nye superhelter?» ble private utbyggere og det offentlige utfordret.

– Det er fantastisk at Lala Tøyen ønsker å bruke feiringen av Jacob-prisen til å påvirke rammebetingelsene for landskapsarkitekturen, sier NLAs generalsekretær, Line Oma, og oppfordrer til å delta på NLA-kurs 19. juni for å lære mer om dette. 

Line Oma under sitt velkomstinnlegg på seminaret. Foto Anne-Kari Hetterud

Arrangementet DOGA fredag 31. mai ble strømmet og vil ligge på You Tube et par uker framover. Lala Tøyen som fikk Jacob-prisen i 2023, var invitert til å presentere sine visjoner. For første gang var prisen ble gitt til et landskapsarkitektkontor. 

At vi flytter fagets grenser, er juryens ord, og veldig hyggelig, sa Iwan Thomson og benyttet anledningen til å skryte av landskapsarkitekturen i Norge gjennom 100 år, med Akerselva og grønnstrukturene langs denne som eksempel.  

 - Vi lager visjoner, vi gir rom for natur, på Verket i Moss skal randsonen langs fjorden pluss infrastrukturen (gang- og sykkelveien) gi en opplevelse av herlighet i nærhet til naturen og få folk til å VILLE gå og sykle i stedet for å ta bilen.
- Vi lager reguleringsplaner – det er uhyre viktig for å komme inn tidlig, da kan vi gjøre en stor forskjell for en veldig liten kostnad. - Vi får inn livskvalitet. - Vi bygger gode og sosiale møteplasser.  

Lala Tøyen v/Iwan Thomson framholder at det er viktig å være visjonære. Foto Anne-Kari Hetterud

Sykkelsatsing, sosiale møteplasser, bynatur, overvannshåndtering, fra veg til gate, klimagassregnskap – noe av det landskapsarkitektene kan bidra med.

Panelsamtalen ble styrt av Siri Holmboe Høibo, leder for arkitektur og by- og stedsutvikling i DOGA. Hun ville vite mer om hvilke superheltkrefter det egentlig er snakk om.  

Iwan Thomson, grunnlegger og faglig leder Lala Tøyen: -Vi har med oss det overordnede blikket, og kompetanse på biomangfold og natur, pluss hele det naturtekniske feltet fra fagmiljøet rundt NMBU, med jordblandinger, med mer. 
 
Rasmus Reinvang, administrerende direktør i OMA, en organisasjon som jobber for helhetlig og bærekraftig byutvikling, påpekte at NLA nylig er blitt medlem i OMA - det er bra - og nå skal vi lage et kurs sammen 19. juni.
- Det er en modningsprosess på gang som vi ønsker å bidra til. Tidligere tenkte man at by og natur var to forskjellige ting. Vi kan ikke å bygge oss vekk fra naturen. Vi er selv natur. Vi må benytte de superkreftene naturen selv har. -Det er naturen som har superkrefter og så er det landskapsarkitektene som kanaliserer disse.  

Håkon Riekels, samfunnsøkonom og med i Oslo bystyre for Venstre: - Vi kan ikke løse klimakrisen uten landskapsarkitektenes bidrag. Transport, overvann, attraktive byer, vi må bygge tette, men likevel attraktive byer. Oslo er kanskje det sted i landet med størst biologisk mangfold. Sosial bærekraft må vi også ha fokus på - tilgangen på natur, parker og grønnstrukturer er ulikt fordelt.

Nuno Almeida, landskapsarkitekt i Bjørbekk & Lindheim og universitetslektor ved AHO: - Klimatilpasning! - vi bidrar til å gjøre byene mer robuste for framtiden. Det er egentlig naturen som har superkraft - ett tre kan binde mye karbon. Biosfæren ligger i bunnen og danner rammen for vår aktivitet. 

Camilla Krogh - Ferd eiendom: - Landskapsarkitekter kan bidra med helhethetstenkningen og ivareta kompleksiteten bak gode byutviklingsprosjekter. Vi har dyktige landskapsarkitekter med på alle våre prosjekter. Det er ikke til å komme bort i fra at vi har litt flokkmentalitet i eiendomsbransjen: De store eiendomsbesittere ble til eiendomsutviklere som ble til byutviklere som ble til samfunnsutviklere.

- Det kreves nå ny fagkompetanse - byene og prosjektene blir mer komplekse. Landskapsarkitekter bidrar med kvalitet som vil gi gode møteplasser og bedre folkehelse. Det gjelder å vise gode prosjekter og fortelle gode historier. På Marienlyst har vi med larker fra dag 1, så de kan boltre seg og komme på gode ideer. 

Herlighetsverdier = nødvendighetsverdier

Det er åpenbart ikke alle utbyggere som har skjønt dette. Reinvang trekker fram de urbane økosystemtjenester og den konkrete verdien i kroner og øre. For eksempel viste eiendomsverdier rundt Bjerkedalen park - før og etter etablering av parken - ga 5% ytterligere økning i prisen. De vil faktisk lønne seg å bygge park/dam i stedet for en ekstra etasje med leiligheter.

NLA er opptatt av at landskapsarkitekturen skal få større plass i samfunnsutviklingen, og at landskapsarkitektenes kompetanse skal brukes for å løse samfunnsutfordringer. Her er det mye å ta tak i. Iwan Thomson tror ikke det kommer til å skje at landskapsarkitektene går opp på barrikadene, men oppfordrer politikerne og utbyggerne til å være mer lydhøre for fagstanden. 
Reinvang vil da gjerne at landskapsakitekter skal framstår mer som «ikke nice to have, men need to have». Da blir det lettere for oss å være lydhøre.

- Dette er grunnen til at vi arrangerer kurs om hvordan bli god influenser for landskapsarkitektur og god stedsutvikling. Vi trenger å vise politikere, det offentlige og private bestillere hvilken verdi landskapsarkitekturen og fokus på samfunnsutvikling kan gi. Dagens DOGA-frokost med Lala Tøyen er et godt eksempel på det, sier Oma. 

Vi trenger et virkelig løft, og mange som drar. NLA håper derfor mange ser muligheten i å øke kompetansen på dette området. 

MELD DEG PÅ KURS HER 

Kursholder er Rasmus Reinvang, fersk direktør i OMA og tidligere byråd for byutvikling i Oslo kommune, i samarbeid med NLA. Reinvang har lang erfaring som politiker, «utsatt» for påvirkning fra både aktivister/influensere, fagfolk i offentlig forvaltning, eiendomsutviklere, arkitekter og andre som vil bidra til å forme byen. 

- Det er viktig at landskapsarkitektene opptrer mer som «ikke nice to have, men NEED to have»
- Rasmus Reinvang på DOGA-seminaret

Lala Tøyens analyse av landskapsarkitekturens rolle. Foto Anne-Kari Hetterud

Kurset vil gi deg verktøy til å påvirke som enkeltperson, som kontor eller som medlem i en forening, til å sette arkitektur, uterom og landskapsarkitektur på agendaen til det beste for folk, natur og klima – slik at vi som samfunn kan få flere prosjekter med høy kvalitet. 

Kurset vil også trekke fram gode eksempler på ildsjeler, kontorer og offentlig ansatte som klarer å skape resultater, oppdrag og endre samfunnet bit for bit. Dette bygger også merkevare og gjør det lettere å bli hørt igjen og igjen og igjen. 

Kurset vil gi 
- Økt forståelse og kompetanse i det politiske systemet 
- Verktøy for politisk påvirkning 
- Økt trygghet i hva en selv kan gjøre i sine roller, og hva en kan få til gjennom andre 
- Kompetanse i å tenke kommunikasjon for å lykkes 

Meld inn kandidater til Jacob-prisen 2024 

Nå kan du også foreslå kandidater til årets nominasjon innen 5. juni.
Foreslå din kandidat her.