Måbø bru rasteplass
Langt oppe i Måbødalen i Eidfjord kommune ligger Måbø bru, ei vakker steinbru, som et eksempel på håndverks- og ingeniørkunst på sitt beste. Like ved ..
Landskapsarkitekturdagen 2026 med utdeling av Landskapsarkitekturprisen
Hvis vannets systemer hadde vært vårt primære planleggingsgrunnlag, hvordan ville vi utviklet byer, landskap og infrastruktur? På Landskapsarkitekturdagen 23. oktober spør vi: Hva skal til for å planlegge MED vannet, og ikke mot det?
Foto:
Når vannet viser vei
Om planleggingen hadde skjedd på vannets premisser, ville vannets naturlige kretsløp, flomveier, våtmarker, havnivå, overvann og økologiske sammenhenger får styre planleggingen, i stedet for at vannet må tilpasses våre utbyggingsplaner.
Landskapsarkitekturdagen går av stabelen fredag 23. oktober med en god blanding av fag, politikk, prisutdeling, underholdning og mingling. Dagen er tilbake på Arkitektenes hus – og vi forventer utsolgte billetter. Arrangementet strømmes. Det gir en mulighet for å samles lokalt, slik eksempelvis NLA Rogaland skal i Stavanger.
Fra konvensjonelle til naturbaserte overvannsløsninger
Lovverket legger til rette for å bruke vannet og naturbaserte løsninger som ressurser som skaper levende, mangfoldige og sunne byrom. Om vi skal sikre at vannet har god økologisk kvalitet, må vi ta naturen tilbake. Vannregelverket er oppskriften på villere, vakrere og grønnere norske byer og tettsteder. Hvorfor følger vi ikke oppskriften?
På papiret er naturbaserte overvannsløsninger førsteprioritet, men det er et tydelig gap til virkeligheten. I Norge er omfanget av naturbaserte overvannsløsninger preget av å være enkelttiltak i stedet for en helhetlig, landsdekkende praksis. Rør-refleksen lever i beste velgående, der tradisjonelle avløpsløsninger under bakken er prioritert.
Foto M.Vestli fra stormen Hans' herjinger i 2023: Klimaendringene er med på å øke overvannsproblematikken.
Enorme kostnader i vente - når kan kommunene få lov til å ta et gebyr?
De totale skadekostnadene på bygninger og anlegg som følge av overvann, ligger på mellom 1,6 til 3,6 mrd. kroner per år. Overvannsutvalget anslo i 2015 at de totale kostnadene de neste 40 årene kunne bli i størrelsesorden 45 til 100 milliarder kroner, dersom det ikke iverksettes tiltak.
Over 80% av byene våre er allerede bygget, og den eksisterende byen berøres i liten grad av overvannsregelverket. I tillegg er det kommunale gebyrsystemet innrettet mot rør og tekniske anlegg, og ikke en finansieringskilde for naturbaserte overvannsløsninger. Fortsatt.
Elleve år etter at overvannsutvalget foreslo et eget overvannsgebyr, fremmet regjeringen Støre i vinter en lovproposisjon for Stortinget som skal gi kommunene mulighet til å bruke gebyrmidler til å finansiere åpne overvannsløsninger som regnbed, dammer og vannveier. Selv om kommune i dag har mulighet til å kreve blågrønn faktor i prosjekter, er det mange som ikke gjør det. Vil kommunene ta i bruk overvannsgebyret? Kan økonomiske virkemidler virke bedre enn regulatoriske krav?
Når skal vannet få vise vei?
Foto Anne Guro Røsæg - fra Landskapsarkitekturdagen 2024 i Arkitektenes hus.
Program
16.30: Dørene åpnes. Mingling, mat og drikke
17.00: Programstart med faglige innlegg og panelsamtale
20.00: Utdeling av Landskapsarkitekturprisen 2026 v/juryleder Erik Munkebye
Mer info kommer!
Kurs samme dag kl. 09.00-15.30
Tidligere på dagen, på samme sted, arrangerer NLA kurs med Fredrik Holth i Holth & Winge om hvordan vannregelverket kan brukes til å få grønnere byer og naturbaserte løsninger.
Egen påmelding til kurs her