«Livet som landskapsarkitekt - et evig studium»

Vi som former landskap, beveger oss igjennom og studerer verden hver dag

Vi har tidligere i år fått innblikk i to landskapsarkitektstuderendes opplevelser og erfaringer ved å studere på henholdsvis Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Arkitekthøyskolen i Oslo (AHO). Studietiden er en spesiell epoke i livet. Hverdagen – og kanskje helgene - på skolen, samværet med andre studerende, fredagsbar, studietur, laaang tid til hvert prosjekt. Jeg studerte til landskapsarkitekt på arkitektskolen i Aarhus (AAA); fem-og-et-halvt år jeg gjerne gjentar og samtidig kapsler inn i mitt hjerte som en engangsforestilling det ikke er mulig å gjenta.

Å studere tar ikke slutt etter tre eller fem år. Livet er et evig studium. Jeg mener at vi landskapsarkitekter og andre kollegaer innen faget ubevisst studerer hver dag. En lærer ved å se seg rundt. Løfte blikket eller feste det på en detalj i tilskjæringer av belegning eller i bladstrukturen i en blomst. Når en beveger seg i trafikken, gjennom byrommet, i parken. Opplever og registrerer hvor og hvordan andre beveger seg.

Å bevege seg i arbeidslivet og dagligdagen er også et studium. Første lærdom er i forhold til tid. Tid koster penger og en har ikke uendelig med timer før en leveranse, i motsetning til studietiden der det var opp til en selv hvor mye – eller lite – tid en brukte fra oppgaven var gitt til den skulle leveres. Etter å ha jobbet 18 år i det private, skulle jeg navigere i det offentlige systemet. Det krever samme innsats og oppmerksomhet. Selv etter seks år er det fortsatt mye å lære – og fortsatt inspirere den andre veien. For meg har den største forandring fra privat til offentlig sektor vært å bevege seg i den politiske verden. Politikerne er min byggherre med tanke på økonomi. Innbyggerne og besøkende er også byggherre, da de er brukerne av tiltakene. Overordnet sett er faglig utvikling og gjennomføring av prosjekter i bunn og grunn lik.

NLA sine fagdager er ett av foreningens bidrag til kompetanseheving, studium og utvikling. Mest på faglig basis, men også med mennesker, kolleger og etter hvert venner og bekjente når vi treffes. Det samme gjelder våre månedlige lunsjwebinarer. Jeg setter stor pris på variasjonen i tema og i bakgrunnen til de som presenterer. Tilsvarende for alle skrevne innlegg, artikler og meninger som landskapsarkitekter bidrar med i Arkitektur og på arkitektur.no.

Mitt opprop med denne stemme er at vi må huske å utnytte de muligheter den faglige stemmen vår gir, til å påvirke og forme framtiden, samt aldri slutte å være nysgjerrige og undrende.

Else Dybkjær
Styremedlem i NLA