Møt Landskapsredaksjonen i Arkitektur/arkitektur.no

Hvordan kan landskapsarkitekturen få større plass i den offentlige samtalen ?

Landskapsredaksjonen i Arkitektur og arkitektur.no er en del av tidsskriftsamarbeidet NLA har med NAL. Vaar Bothner, Pål Dixon Sandberg og Idunn Skjerdingstad representerer ulike deler av fagfeltet – fra kommune til konsulent og privat praksis. – De er opptatt av å åpne rommet for flere perspektiver, flere steder og flere stemmer.

1. Veien videre

Hvordan ser dere for dere at landskapsstoffet i Arkitektur/arkitektur.no kan utvikle seg framover – både i form, innhold og relevans? Er det noen temaer, perspektiver eller stemmer dere mener bør løftes sterkere fram?

Vaar: Vi ønsker å være et fagråd som favner bredt og følger med på det som beveger seg i bransjen, i alle deler av landet. Samtidig ønsker vi å løfte fram utfordringer og tema som vi håper kan sette i gang en debatt, og som kan være med på å drive samtalen videre inn på kontorene og der den faglige utviklingen foregår. Vi håper vi vil bidra til at det blir enda mer landskapsrealiserte saker på arkitektur.no, fra hele landet, på overordnet og detaljert nivå, også håper vi at vi får høre enda mer fra den yngre generasjonen landskapsarkitekter.  

Vi synes også det er gøy å se at stadig flere landskapsarkitekter deler tanker, skriver debattinnlegg og andre saker på arkitektur.no.

Pål: Jeg tror vi kan se nærmere på landskapsarkitekturens strukturerende rolle i arealdiskusjonene de kommende årene. På samme måte som da den moderne landskapsarkitekturen fikk sin sosiale folkehelseagenda med folkepark-bevegelsen rundt midten av 1800-tallet, står faget nå midt i en revitalisering av sin mer strukturerende rolle for større landområder og landskapsinngrep. Dette skyldes naturkrisen, konsekvensene av klimaendringene og hvordan vi har bygget byene våre. Landskapsarkitekter jobber hele tiden med avbøtende og funksjonelle tiltak, men må enda sterkere inn i de strukturerende valgene for vår arealbruk. Samtlige av krisene vi står overfor knyttet til vår arealbruk er romlige problemer. Disse stemmene bør samles til gode fortellinger for faget vårt.

Idunn: Som Vaar nevnte, ønsker vi å nå ut bredt, og vise spekteret av muligheter som finnes der ute både for kommende landskapsarkitekter og nåværende. Vi ønsker å vise bredden i faget, og synliggjøre stort og smått, by og distrikt. Om vi samtidig kan nå ut til andre enn landskapsarkitekter, og synliggjøre viktigheten av fagfeltet vårt, tror jeg vi når en milepæl. Vi vil synliggjøre landskapsarkitektens helhetlige tilnærming til sted, landskap, natur m.m., og bidra til å øke forståelsen av landskapsarkitektur som et tverrfaglig og sammensatt fagfelt. Vi vil gjerne høre mer fra den nye generasjonen av landskapsarkitekter!

2. Engasjementet

Hva er det viktigste for dere personlig å formidle gjennom arbeidet med landskapsfaget? Er det spesielle faglige utfordringer, samfunnsoppgaver eller utviklingstrekk dere brenner for å belyse?

Vaar: Redaksjonen har ulik bakgrunn, bor på ulike steder og kommer med forskjellige innfallsvinkler til faget, en jobber i kommunen, en er leder i et av de store konsulentselskapene og en kommer fra de private landskapsarkitektkontorene, det ser vi på som en styrke i arbeidet med form og innhold. - Jeg er opptatt av hvordan vi som landskapsarkitekter skal forholde oss til den pågående natur -og klimakrisen og forsøker å løfte frem denne tematikken, både gjennom prosjekteksempler på innovative løsninger og nyvinning i bransjen, og ved å belyse de store og strukturelle utfordringene vi står overfor. 

Pål: For meg er det viktig å formidle at mange av utfordringene vi som samfunn står overfor handler om feilslått bruk av rommet vi står i. Vi kan diskutere juss, politikk, økonomi og teori, men vi blir ikke et sterkere samfunn før rommet ryddes på en mer fornuftig måte. Det rommet er landskapet. Det er der alle de ulike komplekse og gode intensjonene til slutt skal gå opp i en fysisk form vi tror på, og den samlende formgivende rollen må faget vårt være best på.

Idunn: Variasjonen i bakgrunn og arbeidserfaring vi i landskapsredaksjonen har, tror jeg er viktig å ha med oss videre og synliggjøre. Vi har varierte hverdager og representerer både offentlig og privat sektor, noe som skaper en god dynamikk med ulike innfallsvinkler. 

- Jeg er opptatt av hvordan vi kan ivareta naturen rundt oss, og styrke arbeidet med å sette naturen først i utbygging og utvikling. Som landskapsarkitekt i en liten kommune der utbygging ofte går på bekostning av naturen er dette svært vanskelig, men denne konflikten mellom utviklingen av tettsteder, lokalsamfunn og naturen synes jeg er veldig spennende å jobbe med. 

3. Bakgrunn og drivkraft

Hva var det som gjorde at dere ønsket å bidra som skribenter i Arkitektur/arkitektur.no – og hvilke erfaringer eller innsikter tar dere med inn i rollen i landskapsredaksjonen?

Vaar: Som prosjekterende landskapsarkitekt kan jeg engasjere meg og påvirke prosjektene jeg jobber med på et nivå, som skribent i Arkitektur kan jeg løfte utfordringer til et høyere nivå og nå ut med perspektiver og tema jeg brenner for til flere, og forhåpentlig bidra til den faglige debatten. Jeg har alltid skrevet mye ved siden av jobben som landskapsarkitekt, og mener dette er et viktig verktøy vi som landskapsarkitekter må ta i bruk, også for å nå ut til folk utenfor vårt fagfelt, men som påvirkes av våre formgrep og beslutninger i sitt daglige liv.  

Pål: En av menneskehetens største oppfinnelser er fortellingen. Dette er for meg en øvelse i å lage fortellinger om hvordan vi bruker og former landet vårt. Min teaterbakgrunn gjør kanskje at jeg liker dette så godt.

Idunn: Som nyutdannet landskapsarkitekt, bosatt i distriktet, ønsket jeg å bidra til å synliggjøre bredden i faget vårt, samt vise viktigheten av å ha landskapsarkitekter rundt om i Norges tettsteder og distriktskommuner. Det er utrolig viktig at redaksjonen i Arkitektur representerer hele spekteret, og ikke bare de som er bosatt og arbeider i de større byene. Kanskje kan det også bidra til at flere søker seg til distriktene, og tør å satse på livet som landskapsarkitekt i et mindre sentralt område. Sammen med mine kollegaer i landskapsredaksjonen, tror jeg vi kan vise nettopp den variasjonen.

---

På årsmøtet 23. april 2026 på Bodega i Bergen, vil sak 11 handle om tidsskriftsamarbeidet og muligheten for å gjøre abonnementet på tidsskriftet Arkitektur valgfritt eller digitalt, slik årsmøtet ba om i 2025. Les mer om bakgrunnen og styrets innstilling i saken.