Styrets stemme: «Planvask i statsbudsjettet – kan redde verden litt»

Det koster ingenting å bygge ned natur. Natur er leveområder for viktige arter, lagrer karbon, demper flom og er med å regulere temperaturen. For å hindre bit for bit nedbygging og naturtap, er det å gjøre kommunene i stand til å gjennomføre planvask, et viktig grep.

Foto: Mona Vestli - Kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse OG prioritert vekstområde i Lillestrøm kommune. Prioritert vekstområde_foto Mona Vestli

Kommunene må oppdatere de strategiske arealplanene sine

Veldig mange kommuner har behov for å oppdatere de strategiske arealplanene sine, det gjelder både kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Arealreserver til ulike formål er urealistisk store, og medfører utflytende arealbruk og nedbygging av verdifull natur. Det finnes mange gamle reguleringsplaner som ikke lenger er relevante og gode styringsverktøy. Behovene endrer seg, og ny kunnskap gjør at man ser annerledes på arealbruken.

Sjekk Norgesrekord i antall planer oppå hverandre

Mange kommuner har planer som overlapper hverandre. 23. oktober arrangerte NLA kurset «Vann og juss». Der viste Fredrik Holth, i Holth og Winge, til en kommune som har 12 reguleringsplaner som dekker samme areal. Da er det vanskelig å finne ut av hva som gjelder og saksbehandlingen blir veldig krevende. Ikke rart det tar tid. Planvask kan føre til raskere saksbehandling og større forutsigbarhet for de som skal bygge. En gjennomgang av gamle planer gir altså fordeler i samfunnsutviklingen. 

Arealer må vurderes i lys av ny kunnskap og nye statlige føringer

Flere kommuner har også store arealreserver i sine kommuneplaner.  Arealer kan ha ligget inne i årtier uten at ønsket utvikling har skjedd. Det er flere grunner til det, alt fra at arealet ikke er egnet til ønsket utbygging, at andre arealer er mer attraktive eller at det er for stor arealreserve i forhold til behovet. Planvask kan være med å ta ut de «sovende» planene. Dermed får kommunene et mer reelt bilde av hva som er tilgjengelig arealreserve. Gamle planer kan ha avsatt arealer som man ikke lenger tenker på som utbyggingsarealer, som dyrkamark, myr, arealer med stort naturmangfold mm. Arealer må vurderes i lys av ny kunnskap og nye statlige føringer. 

Å ha arealdeler med riktig arealreserve i forhold til behovet og i tillegg sikre at de er de rette arealene som er avsatt til utbyggingsformål, er bærekraftig arealforvaltning. Det bidrar til fortetting, transformasjon, gjenbruk av grå arealer og bevaring av natur. 

NLA har gitt innspill til Statsbudsjettet 2027

For å sikre at kommunene har mulighet for å gjennomføre planvask, har NLA gitt en merknad til forslag til statsbudsjettet 2027. Økonomisk støtte til kommunene eller styrking av planmiljøene i fylkeskommunene er en start for å hindre bit for bit nedbygging og naturtap. Da må midler tilfalle hele landet og ikke bare de tre nordligste fylkene, slik statsbudsjettet legger opp til. Det vil bidra til å redde verden litt.

Styrets stemme var ved
Mette Gundersen, styremedlem i NLA