Styrets stemme: «Praksis som bro mellom utdanning og profesjon»

- Teori gir oss et solid fundament, men det er først i møte med virkelige utfordringer at kunnskapen våkner til liv

Jeg studerer nå fjerdeåret landskapsarkitektur ved NMBU, og fra august til desember tar jeg emnet PRAK202 - Praksisbasert læring for landskapsplanleggere. Det betyr at jeg sitter som praktikant hos Norconsult Vestfold på kontoret deres i Larvik, side om side med erfarne landskapsarkitekter i deres hverdag. Selv om jeg bare så vidt har kommet i gang, kjenner jeg allerede hvor verdifull denne innsikten i arbeidslivet er.

PRAK202 er et fleksibelt emne der studentene selv søker praksisplass hos relevante bedrifter, og får studiepoeng basert på antall arbeidstimer. Omfanget kan være alt fra 5 til 30 studiepoeng, og velger man full pakke, tilsvarer det 680 timer – altså et helt semester i fulltidsjobb. Målet er enkelt: Å gi oss erfaring utenfor den ordinære studiehverdagen.

Rom for utvikling

Fra første dag ble jeg tatt varmt imot, både faglig og sosialt. Det er en egen energi i et kontor der folk brenner for faget sitt, og den energien smitter. Samtidig merker jeg hvor positivt de ansatte er innstilt til å få inn nye perspektiver. Selv om jeg er student, får jeg bidra – enten det handler om å utforske digitale verktøy, teste alternative arbeidsmetoder eller bidra inn i prosjekter. Det gir rom for utvikling, både for meg og for teamet jeg jobber i.

Det som har gjort størst inntrykk på meg så langt, er hvor befriende det er å få lov til å spørre – og å prøve. I praksis er det ingen som forventer at jeg skal kunne alt. Tvert imot. Jeg blir oppmuntret til å stille spørsmål, teste ut, feile litt og prøve igjen. Den tryggheten gjør at jeg tør å ta plass – bidra, spørre og dele mine egne meninger. Jeg har også fått være med ut på befaringer og medvirkningsmøter. Det gir en helt annen forståelse av hva landskapsarkitektur faktisk innebærer. Det er én ting å tegne en løsning på skjermen, og noe helt annet å stå på stedet og møte menneskene som skal bruke området. Da blir faget konkret, og ansvaret tydelig.

Også de mest hverdagslige oppgavene, som timeføring, gir innsikt. Å se hvordan timer fordeles mellom prosjekter, møter og befaringer, gir et realistisk bilde av arbeidsdagen. Det er en påminnelse om at landskapsarkitektur er like mye struktur og prioritering som kreativitet.

Gjensidig utveksling av kompetanse

Det har også vært fint å merke hvor nysgjerrige de er på oss som studenter. De spør om hvordan utdanningen er lagt opp, hvilke verktøy vi bruker og hva slags kompetanse som preger dagens studenter. Det blir en gjensidig utveksling: Vi lærer av dem, og de lærer av oss. Slik blir praksis en bro mellom utdanning og profesjon.

Selv om jeg fortsatt er tidlig i praksisperioden, har den allerede gjort meg mer bevisst på hvor mye kompetanse vi faktisk sitter med som studenter. Vi kommer inn med oppdatert kunnskap, nysgjerrighet og et blikk som kan være en ressurs for arbeidsplassen. Praksis gir oss mulighet til å forstå bransjens behov, og den gir bransjen mulighet til å bli kjent med oss. Det er en gjensidig investering som gjør både studenter og fagmiljøet sterkere.

Derfor vil jeg avslutte med en oppfordring: Til studenter – våg å ta steget ut i praksis. Det gir en trygghet, en faglig identitet og en forståelse av arbeidslivet som ingen forelesning kan erstatte. Og til bedrifter – åpne dørene for praktikanter. Vi kommer ikke ferdig utlært, men vi kommer med engasjement, perspektiver og vilje til å bidra. Sammen kan vi styrke framtidens landskapsarkitektur.

Victoria Klæbo Schumacher, studentrepresentant fra Terra Forma/NMBU i NLA