Lillo gård – den lille gården som ble til en stor boligpark

Lillo gård er historien om en skog som ble til jordbruk som ble til by. Det har tatt noen tusen år – fra steinalderen til i dag. Et av Oslos eldste gårdsbruk har blitt en boligpark. Foreløpig siste kapittel i historien om Lillo gård og adressen Sandakerveien 100 er den komplekse transformasjonen fra etterkrigstidens sammensurium av åpne jorder, krattskog, industri og boliger, til moderne, urban boligbygging. Eller byutvikling, om du vil. For Lillo gård er også historien om at ting tar tid, at veien er kronglete, at den blir til mens man går. I en dialog med utviklere, eiere, byantikvar, utbyggere, Bymiljøetaten (BYM), bydelen, arkitekter, planleggere, naboer, beboere – og landskapsarkitektene i bar bakke.

Gårdsbruket med det norrøne navnet Oo, fra á (elv, altså Akerselva), ble i 1550 delt i Store O og Lille O. Og på Lillo gård var det drift helt fram til 1980. Så ble det stille. Veldig stille. I hele 25 år. StorO har som vi vet blitt et av Norges største kjøpesentre, mens Sandakerveien 100 og Lillo gård knytter seg an til boligbyggingen i Nydalen og den fredfulle vandringen langs Akerselva. Bor du her, får du trikk, T-bane, butikker, uteliv, friområder og sentral beliggenhet – nettopp de kvalitetene som trigger de fleste Oslo-borgere på boligjakt, og dermed også byutviklerne.

Regulerings- og rekkefølgebestemmelsene for Sandakerveien 100 er omfattende, og setter detaljerte og stramme rammer. Særlig har myndighetene vært tydelige og markante bærere av grønne innspill og krav. Ut av dette sammensatte rammeverket har det vokst fram et godt leveområde for de 417 boenhetene. Prosjektet omfatter 26 daa tomt, noe som tilsvarer 3,5 fotballbaner. Det blir ikke bare boliger da – ferdig bygget rommer området også 5600 kvm næringsbygg, et torg, et gatetun, en turvei, litt skolegård, en barnehage og et flunkende nytt multifunksjons gatemøbel i jarrah. I motsetning til tradisjonell kvartalsstruktur med et stort (privat) gårdsrom i midten, har dette prosjektet et mangeartet, bevegelig uttrykk du kan gå på tur gjennom, eller gå rundt ved å følge den universelle gangveien som omkranser den nye bebyggelsen.

Utgangspunktet i 2014 var det lukkede lille tunet og hagen på Lillo gård. Innestengt, bak et nettinggjerde med piggtråd på toppen for å holde fremmede ute, lå de eldre gårdshusene, tunet og hagen. Prosjektet økte i størrelse da tilliggende næringseiendommer og kontorbygg – satt opp på arealer som tidligere hadde hørt gårdsbruket til – også ble kjøpt opp og lagt til. Rundt «tunet» lå det næringsbygg, mindre industri, og store P-plasser. Gårdsbygningene og tunet/hagen var ikke fredet, men underveis så Byantikvaren gull i tunet, hageanlegget og den opprinnelige bygningsmassen. Og «tuntorget» fikk opphøyet status og særlige føringer i reguleringsbestemmelsene. Resultatet har blitt en hybrid, et tuntorg i grus med en større sentral plen i hjertet av utbyggingen. Det grønne innslaget kom etter krav fra bydelen som hadde politisk instruks om å sikre bydelen grønne arealer. Sentralt på plenen står en nyplantet hestekastanje. Om et par tiår vil den være det flotte midtpunktet, og ytterlige forsterke den klassiske tunfølelsen. Den nye bebyggelsen skulle ikke ødelegge skalaene på de gjenværende gårdsbyggene. Utbyggingen nærmest tunet fikk derfor preg av «låve» fra arkitektens hånd.

Ut over de to boligbebyggelsene – Lunden og Haugen med sine tilhørende arealer – har prosjektet vært med på å binde sammen eksisterende strukturer og gangforbindelser i Nydalen. Tiltaksplanen for Storo og Lillo som ble utarbeidet i 2015 la vekt på etablering av forbindelser mot vest og en framtidig sykkelbro over Kristoffer Aamots vei. Tiltaksplanen satte føringer for tuntorget på gården, stengningen av Sandakerveien og framveksten av et gatetun. Friområdet mot Akerselva-forbindelsen skulle styrkes med etablering av sitteplasser, og en god gangforbindelse mot skolen var viktig. 

I motsetningen til sørsiden av tunet og hovedbygningen hvor Byantikvaren krevde en hensynssone, var Plan- og bygningsetaten mer opptatt av forbindelsene gjennom området fram mot skolen. Deler av tomta var avsatt til «grønn skolegård» for Fernanda Nissen barneskole. Utformingen av skolegården ble utført av Undervisningsbygg og LARK landskap. Området benyttes i dag ikke bare av skolen, men også av lokale barnehager på tur. For den sørlige del av hagen og hovedhuset krevde Byantikvaren at de nærliggende arealene skulle holdes grønne og ikke forstyrre hagepreget. Dette har sikret at den gamle hagtornhekken i grenseskillet mellom Aker og Oslo beholdes, at nye murer rundt barnehagen måtte utføres i rød granitt og ha et håndmurt preg. Konstruksjoner i barnehagen måtte ikke være for ruvende og barnehagen skulle framstå som grønn. 

Ett av de større grepene i boligdelen er svære takterrasser, drevet av krav til uteområder som det ikke er plass til på bakkeplan – samt krav om overvannshåndtering. Alt vann skal fordrøyes på terreng, og derfor har takterrassene også større flater tilplantet med sukkulenten ‘Sedum’. Terrassene har plassbygde sittemøbler, pergola, blomsterkasser og gulv i trykkimpregnert furu, samt i gangsoner i og rundt sedum-sonene.

Solrikt og med utsikt både mot byen, fjorden og åsene rundt, har takterrassene blitt et sentrum i koronauniverset for mange av beboere det siste året. Et befriende, fungerende pustehull i en nedstengt verden. Der takterrassene er et dominerende grep i Haugen ­(den øvre boligdelen), er det et førtitalls kirsebærtrær i rosa og hvitt som dominerer det nedre boligfeltet, Lunden. Kanskje får Nydalen sin egen kirsebærfestival om noen år, når trærne har fått etablert seg og blomstringen blir mer markant? Trærne mot øst står i sterkt rosa, før de fades ut og blir hvitblomstrende helt mot vest. 

Men mindre grep blir også meningsfulle. Gatetunet domineres av en klatre-/leke-/sitteskulptur bygd av gamle jernbanesviller i australsk jarrah. Trevirket er naturlig impregnert, og ble en av de mange humpene i veien i prosjektet. Etter en rekke viderverdigheter endte det godt, da landskapsarkitekten troppet opp i lokalene til Bymiljøetaten (BYM) med en jarrah-planke. Med egenvekt 1,1 ble det et tungt nok argument for godkjenning. Jarrah-skulpturen fikk også en fin dialogrunde med lekeplassentusiast og lovkyndige Øyvin Vestre, som ga tommel opp etter at de 17 boltehullene i svillene var plugget igjen. Slik ble kanskje en brukket barnefinger forhindret.

For en landskapsarkitekt har det vært en fin opplevelse å se hvordan vår verktøykasse kan prege liv og skape deltakelse også i de nære ting. En del leiligheter ligger med små hager ut mot et gårdsrom oppe på ett av takene. I stedet for uniforme hekker som skiller, ble det plantet sekvenser av bøk, stauder, barlind og blomstrende busker. Beboerne har hatt tydelig glede av variasjonen og egenarten – det spiller en rolle for folk. Omgivelsene betyr noe.

----
From farmstead to residential park

Lillo farm is an ancient farmstead in Oslo, with activity tracing back to the Stone Age. After the farming activities seized in the 1980s, the surrounding areas of Nydalen and Storo saw rapid urban development, while Lillo had a 25-year standstill. Meanwhile, the city planners spent their time well, establishing a solid framework for design and development of the 26 acres of farmland. The result is an attractive, multifaceted, and interconnected modern neighbourhood. There are residential buildings, comprising 417 homes, stores, a square, connecting pathways and roads, a kindergarten, and a school.  

The base and heart of this project was the formerly enclosed courtyard at Lillo farm. Keeping the atmosphere of the courtyard intact, the new court is opened to the surroundings and gives the new residents a functional and accessible meeting place. By clever use of scale and design, the new architecture in its circumference gives associations to farm buildings. In a complex development such as this, preserving and strengthening natural qualities have been crucial. There are new and existing connections to be found between the surrounding residential areas, public spaces, and nature, with nearby qualities such as the Aker River. Older traces of vegetation and craftmanship in building materials have been identified and integrated in the design wherever suitable.

The residential buildings have large roof terraces with custom designed furniture, pergolas, and planters. Featuring a terrific view towards the city, fjord and hillsides of Oslo, these terraces have been especially liberating qualities for the people in pandemic lockdown. Below, in the public gardens, the around forty new cherry trees are a sight to behold come springtime.