Filipstad Brygge 1

Hvordan kan rehabiliteringsprosjekter som Filipstad Brygge 1 utvikles for å møte dagens høye miljøambisjoner og krav til fleksibel bruk, samt foredle stedets unike kvaliteter og kontekst på en mer verdifull måte? I møtet mellom Aker Brygge og Tjuvholmen ligger Filipstad Brygge 1. Her har Storebrand transformert et introvert 90-tallsbygg med lite aktivitet på gateplan, til et utadrettet, fleksibelt flerbruksbygg der både bygget og omgivelsene har fått et grønt løft med utstrakt gjenbruk.

Nye byrom
Det er særlig to viktige grep i rehabiliteringen av eiendommen. Det ene har vært å bygge igjen atriet for å oppnå større etasjeplan og arealeffektivitet, samt doble kapasiteten for arbeidsplasser innenfor det samme volumet. Det andre var å splitte to av byggene, slik at det ble to separate bygg på gateplan med egne innganger og identitet. Første etasje er endret fra kontorformål til utadrettet areal med forretninger, bevertning og servicetilbud som bidrar til aktivitet i de nye byrommet rundt. Når sammenkoblingen mellom byggene på tvers av Ruseløkkveien ble revet, ble en ny kobling etablert mellom det historiske boligområdet i Vika, den gamle tørrdokka og havnepromenaden ved prosjektet, og til den framtidige byutviklingen på Filipstad. Rehabiliteringen av Filipstad Brygge 1 har også forvandlet de tidligere harde og grå uteområdene til identitetsrike, grønne, levende og innbydende byrom med økt beplantning og utforming av nye oppholdsarealer.

Kvalitet og robuste materialer
Prosjektets opprinnelige materialpalett var av høy kvalitet, men med sparsom vegetasjon og få oppholdsarealer framsto rommene harde og lite inviterende. Derfor er bygulvet løftet i alle de nye byrommene for å få plass til nødvendige jorddybder slik at vegetasjonen vokser «rett fra bakken». De fornyede byrommene inviterer til opphold og lek og er designet for å romme flere brukere samtidig. Nye belegningsmønstre, spesialdesignet møbleringsserie, trær og generøse beplantningsarealer håndterer nye krav til både økt overvannshåndtering og biologisk mangfold i byen. Grøntområdet er økt fra 40 m2 til 600 m2 med planter og trær (24 nye trær og 4800 stauder). Naturmangfoldet er også fremmet gjennom variert vegetasjonsbruk. Det bidrar til årstidsvariasjon og prydverdi gjennom hele året, og gjør at de nye byrommene blir attraktive både for mennesker og natur. Disse grepene har vi kalt for «byreparasjon».

Ombruk skaper identitet
Mange av framtidens behov kan løses med dagens bygningsmasser. Derfor har oppmerksomheten i prosjektet vært på å forlenge levetiden av de eksisterende materialene og undersøke hvordan vi kan gi dem nytt liv. En grundig kartleggingsprosess begynte med spørsmålet, «I hvilken grad kan eksisterende materialer plukkes opp og brukes om igjen i nye og spennende konfigurasjoner»? Tidligere var det ensartet bruk av materialene i begge byrommene på gateplan, noe som ga dem lik identitet. Kartleggingsprosessen avdekket 1800 m2 marktegl, 1200 m2 skifer og 430 m2 granitt som kunne brukes videre i prosjektets utvikling. Gjennom en kreativ prosess avdekket vi muligheten for at materialene kunne samles og omdisponeres i større grad for å gi hvert rom en helhetlig bygulv fra fasade til fasade med unik identitet, materialpalett og formspråk: Dokktorget i teglstein (2000 m2), Ruseløkkveien i naturstein (1200 m2) og takhagen i tre (1000 m2). Mellomlagring av materialene foregikk lokalt for å minimere transport, og bearbeiding av materialene ble i størst mulig grad utført på stedet. Der det er kjøpt inn nytt ble det lagt vekt på høy kvalitet, mest mulig lokale materialer og god holdbarhet.

Dokktorget – byliv mot vannet
Dokktorgets nye utforming utnytter nærheten til vannet og godt solforhold hvor ruvende formasjoner i teglstein gir plass til vegetasjon og skaper intime soner både mot fasadene, vannet og rundt en sentral plass. Torgets nye grønne preg og organisering, i kombinasjon med møblering for ulike typer opphold og funksjoner, har ført til en betydelig økning brukere store deler av dagen. Dokktorget er blitt populært for lokale beboere, kontorarbeidere og besøkende samt Oslos skatemiljøet etter arbeidstid.

Ruseløkkveien – bygate som strategisk forbindelse
Etablering av Ruseløkkveien som en ny bygate som forbinder Vika med Filipstad, inviterer nye brukere til å oppdage de nye byrommene og tilbudet i området. Gatens utforming henter inspirasjon fra skiferformasjoner i Oslofjorden til materialbruk og formspråk med en kantet overflate og plass til ny vegetasjon. Plantevalget er tilpasset gatens lysforhold og skaper store og små soner for opphold og møter. De eksiterende trærne fra 1997 er plantet på nytt med mer jord og bedrete vekstvilkår. Under gjenbruksprosessen ble de ulike steintypene sortert etter kvalitet og størrelse. Det ble utviklet et nytt og identitetsskapende belegningsmønster som passet alle formater, slik at gaten fikk et helhetlig uttrykk. Prosjektets portal mot Filipstad er en solfylt plass i møtet mellom Ruseløkkveien og Dokktorget som markeres i belegget.

Takhagen – en grønn oase i høyden
Ombygging av atriet førte til en stor utvidelse av takhagen med bæreevne til etablering av store integrerte plantefelt. De nye plantefeltene skaper oppholdssoner av ulike størrelser, slik at takhagen kan brukes både til hverdag og fest. Et nytt utekjøkken er takhagens dreiepunkt og naturlige samlingssted. Utsikten til øyene i Oslofjorden var en viktig inspirasjon for plantepaletten som er hentet derfra.

Rehabilitering gir resultater
Bygget er nå sertifisert til BREEAM In-Use Excellent. Prosjektet ble forbedret fra energiklasse C til energiklasse A. Filipstad Brygge 1 var en av tre finalister til OMA Awards «Årets Transformasjonsprosjekt» under Oslo Urban Week 2024.