Bylunsj: Bylandskap som fremmer folkehelse - med Line Oma

Bylandskap som fremmer folkehelse - med Line Oma 

Foredraget ligger på You Tube

Natur bidrar til trivsel og god mental helse

Gode steder, der folk trives, kan være gode sosiale møteplasser og kan bidra til mer aktivitet gjennom lek eller aktiv transport. God byutvikling kan gi verdi for mange på begrenset areal, og på grunn av klima- og naturkrisen må vi bruke areal mer effektivt. Da kan vi ikke skusle med arealet. Veier og gater er vårt felles eie, og er derfor areal med særdeles høy verdi. Vi må tenke nytt, tenke kvalitet og tenke flerbruk av vårt bygulv, og våre veier og gater. 

Bedre plass til fotgjengere

Her er landskapsarkitektene eksperter, og jeg vet det finnes mange av dem i Statens Vegvesen som dere bør lytte til. For eksempel ar Gata Grønland preget stor trafikk med fotgjengere og alt for smale fortau.  
-  For oss med litt hestekrefter i beina og som bruker fotbladet som transportmiddel, var denne kø-situasjonen uutholdelig.

Etter mange år, tok politikerne et vågalt valg: å omprioritere arealet fra bil til fotgjengere og syklister. Ikke uten konflikt, men det lure var å kalle dette et «midlertidig prosjekt» for å teste ut. SLA som har prosjektert Gata Grønland sa at «Målet for det midlertidige prosjektet var å ta gatene tilbake, koble naturen og byen tettere sammen, samt vise fram en helt ny naturbasert måte for hvordan byene våre kan fungere, se ut og føles».

Ikke bare er det blitt mer plass til folk og færre biler, men det har blitt et godt sted å være. 

Landskapsarkitekturopprøret

Landskapsarkitekturen er i vinden. Landskapsprosjekter vinner pris etter pris. Folk vil bare ha mer, mer, mer. Mens ny arkitektur og fasader kan få det til å koke i kommentarfeltene, er det stort sett når landskapsarkitekturen mangler, at folk reagerer. Her er det bare å levere før Landskapsarkitekturopprøret oppstår.  

Det er ikke nok å fjerne bilene. 3 – 30 – 300 må til

Gata mi, Herslebs gate midt i Oslo sentrum er uten benker, busker, grønt eller annet. Da blir dette et ikke-sted å oppholde seg, det innbyr verken til opphold, opplevelse eller bevegelse. Strekket oppleves plutselig lengre enn det er. I en by som Oslo med plassmangel og arealknapphet, virker dette paradoksalt. 

 
Herslebs gate, foto Line Oma

På dette bildet er det ikke noe grønt å se så langt øyet når. Vi mangler 3-30-300. Det er en regel som betyr at alle skal kunne se 3 trær fra sitt hjem, at 30% av hvert nabolag skal være dekket av trekroner og det skal ikke være mer enn 300 meter til nærmeste grøntområde.

Har vi store nok ambisjoner på vegne av gatene våre i dag? Hva kan de egentlig være? Og for hvem? Hva sier Chat GPT om ”framtidas gater” Kanskje vi skal spørre Chat GPT om hvordan framtidas bygater kan se ut? Jeg prøvde dette i min sentrumsgate i Oslo, Herslebs gate på Grønland. For å få fart på visjonene, kan det være fint å få noe illustrert av Chat GPT.

Og Chat GPT har virkelig store ambisjoner for gatene våre! Ja, takk – sier vi! Landskapsarkitektene er klare for å gi gass, og gjøre mer enn illustrering, som Chat GPT, men også faktisk realisering. 

Natur + folk = sant

Vi står også i et naturopprør som toppet seg med NRK-sakene «Norge i rødt, hvitt og grått» og «Oppsynsmannen» med Bård Tufte Johansen. Mange er opptatt av å få mer natur inn i byen, rewilding. Som når Hovinbekken vant Oslo bys arkitekturpris 2023 over milliardprosjektet Nasjonalmuseet.

Er dette et paradigmeskifte som vi alle, SVV inkludert, må ta inn over seg, eller er det et tidsbluss? Vi håper jo det er et paradigmeskifte. Hvorfor? Ikke bare er naturen bra i seg selv, men det bidrar til trivsel, velvære og hyggeligere steder å være for folk – også i et folkehelseperspektiv. 

Vi trenger gode steder å være, grønt og trivelig, rundt oss, i umiddelbar nærhet. Det letter på sløret og rynka i pannen, sakker på pusten og senker skuldrene. I våre travle hverdagsliv, men kanskje særlig i en verden med krise, trenger vi omsorg fra omgivelsene.

Forskning fra 2022 viser at 1 times gåtur i naturen reduserer stress. Tilsvarende tur i bygater har ingen (hverken positiv eller negativ) innvirkning på stressnivået. Det kan tyde på at vi gjør lurt i å integrere natur i bybildet for vår egen mentale helse.

Og for barnas lek, finnes det en absolutt favoritt: lek i naturbaserte omgivelser.

- Grønn infrastruktur bør være like selvfølgelig som annen infrastruktur. Grønne byer er også menneskevennlige byer - 

I tillegg er det positivt for det biologiske mangfoldet. Gatene har potensiale til å, ikke bare være transportårer for oss mennesker, men også for fugler, insekter og andre organismer. En humle har en rekkevidde på 250 m for eksempel. Vi må legge til rette for at også humlene og alle dens insektsvenner kommer seg rundt i byene våre. 

Steder for god folkehelse

Et vellykket sted defineres ofte av at mennesker bruker stedet – mye. Gjerne at det er et sted for ulike grupper og ulike aktiviteter. Folk generer mer folk! Det skaper trygghet og det motvirker ensomhet.  

Vi må lage bygulv hvor folk vil oppholde seg. Det kan være grøntområder og parker langs gatene for å tilby folk et sted å slappe av, leke, trene, være aktive, og sosialisere. Gjerne også kulturelle arrangementer som konserter, markeder, uteservering, festivaler og andre kulturelle arrangementer for å tiltrekke seg mennesker og skape en følelse av fellesskap. Det kan være trygge gang- og sykkelvennlige områder, leke- og treningsapparater, benker og sitteplasser. I byene kan investering i slike steder gi verdi for mange, og bidra til bedre folkehelse.

Vi må også snakke om flerbruk

Vi har sett noen gode eksempler på at gater kan få flere funksjoner, både som transportårer, men også rekreasjons- og møteplasser. Det er jo en trend om dagen at gater transformeres fra vei til gate, og fra gate til utvida skolegård eller hjertesone, salg av grønnsaker og indisk mat i Gata Grønland, Torggata som legges om til prioritet for gående og syklende. Det er vel å bra, men hva med hoppetau, strikk og kritt i nabolagsgatene, som i gata mi i Herslebs gate? Benker, planter, ripsbusker og epletrær rundt omkring? Regnbed i midtrabatter og rundkjøringer? Vi trenger mer enn forbildeprosjektene vi så langt har.

Mange mener at byene er en del av løsningen på klima- og naturkrisen. Bilbyene og byspredningens tid må ta slutt om vi skal overholde naturavtalen. Det betyr også at vi må tenke på hvordan vi bruker arealene i byene. Kan vi egentlig fortsette å utvikle betong- og asfaltørkener av noen strekninger uten høyere kvalitet? Areal er en knapphet. Vi kan ikke tillate oss å bruke arealene til ett formål - vi må fylle på med innhold – skape liv og røre! 

Allemannsretten og flerbruk

Få ord vekker like stor begeistring hos oss nordmenn som «allemannsretten» (kanskje med unntak av «dugnad»). Retten til fri ferdsel for alle er et ideal for oss. I år feirer vi forløperen til dette begrepet, «Landslova», 750 år.  

Selv om begrepet «allemannsretten» tradisjonelt sett brukes om felles forvaltning av natur er det grunn til å ha det med oss også i byutviklingen. Byenes allmenninger hadde en viktig funksjon: hindre at brann spredte seg. Men en av de viktigste funksjonene allmenningene fikk på lengre sikt, var åpne steder i byen som var tilgjengelig for alle.

Med en prosjekt- og markedsstyrt byutvikling hvor mange av byens uterom er privateid er det grunn til å være obs. Mange torg og plasser er strengt programmert – både når det gjelder utforming og tillatt bruk. 

Vi trenger byer som er inkluderende og mangfoldige. Gater og veier er vårt felles eie, noe som gjør det til særdeles verdifullt areal. Her bør det også være rom for å prøve nye ting, og kanskje også feile iblant. Å prøve ut det som ikke er rent markedstyrt, kan legge til rette for flere grupper. Kanskje ikke alle gater og plasser skal være så striglet? Klarer vi å legge til rette for det uforutsigbare og tilfeldige?

Landskapsarkitekter er helt sentrale i planleggingen av byens mellomrom

Landskapsarkitektene er lei av å komme sent inn i prosjekter og pynte ei brud som aldri skulle vært gift! Vi vil være på alle sider av bordet og ankomme festen før bordet er dekket. Premissene legges i bestillingen og i de overordnet planene er nøkkelen til et godt resultat. Vi må slippe til kreative krefter og involvere byens brukere. Det vil gi eierskap og byer vi er glade i. 

Mobilitet og sikkerhet/trygghet er sentralt for folkehelse. Gatene skal fortsatt være forbindelsesårene våre – men de kan være så mye mer og er så viktige i byer med begrenset areal. Kanskje finnes det uhorvelig og uutforska ideer til hvordan komme til Rom/målet? La oss utforske hva framtidas gater og veier bør være. 

Jeg avslutter med noen punkter

- Vi må tenke natur inn i det vi gjør fordi det er bra på så mange måter

- I framtida må vi bruke areal mer effektivt – kan ikke skusles bort på betong, asfalt og biler som står parkert mesteparten av døgnet. I byene kan disse arealene få verdi for veldig mange.

- Veier, gater og offentlige parker er vårt felles eie – og er areal med særlig høy verdi.

- Vi må tenke nytt, tenke kreativt og tenke flerbruk av arealene – og dette må prege anbud og oppdrag.

- Da kan vi få gode steder der folk vil trives, der de møter andre og bidra til mer aktivitet gjennom lek eller transport. Det kan bidra til bedre folkehelse.