Bakgårdene i Oslo

Intet sted i Europa satses det tilsvarende på bakgårdene som i vår hovedstad, med fagfolk i alle ledd. For første gang i hagekunstens historie ligger Oslo i tét.

'Frodig, vakkert, økologisk, komfortabelt'
Snøhetta betrakter gårdsromprosjektene som vår tids hagekunst. Prosjektene skal være grønne, vakre, økologiske og komfortable.

Frodig
Byene og tettstedene blir gradvis hardere og gråere. Bygninger og asfalt erstatter systematisk brustein, grus og gras, og gjør alle flater impermeable. Vi vil at parkene og hagene av i dag skal kompensere for dette, ved å bli enda frodigere enn før. Bakken er grønne, permeable tepper som en smaragdgrønn kontrast til de pussede fasadene. Veggene kles grønne i Snøhettas hager, med klatre- og slyngplanter, som kvitterer med en imponerende vekst. De 'vertikale' hagene er en ressurs i de trange bygårdene. Foruten busker, hekker og trær bruker vi villige stauder som holder ugraset borte, og greier seg sjøl.

Vakkert og økologisk
Detaljer og konstruksjoner tilpasses de pussede bygårdene. Teglstein fra nedrevne bygg brukes om igjen som knust grus, som tilslag i betong eller nystabla mursteinsmurer. Gjerder, stativ til søplekasser, pergolaer og lysthus tegnes ut i detalj. Vi bruker helst natursteinsbelegg nær inngangene, og bruddheller der det er tråkk over plenen. Grus anlegges på sekundære plasser som trenger fast belegg. Vannet fra takrennene føres ut i fordrøyningsbasseng, eller rett ut i plenen. Dette reduserer problemet med at overvannsnettet blir overbelastet ved stadig sterkere regnskyll over byen.

Komfortabelt
Bakgårdshagene er en nødvendig luksus i den tette byen. De halvoffentlige bakgårdene blir grønne oaser i indre by, og er et supplement til de offentlige parkene. Bakgården er møteplassen for alle beboerne i bygården. De er med på å skape den gode hverdagen i byen, og ramme om sommerens fester.