Bekkelagsbadet

Bekkelagsbadet er en godtepose av grønt, lek, bading, skog og knauser – bare en kort sykkeltur fra Oslo sentrum.

Anlegget på 20 daa i bydel Nordstrand har drenert verkebyllen mellom innbyggerne i nærområdet og bråket fra en uendelig strøm av skip som losser og laster. 

Oslo kommune grep en historisk sjanse da de meislet ut prosjekt Fjordbyen tidlig på 2000-tallet. Bort med havnevirksomhet – til fordel for framtidsrettet byutvikling med bolig, rekreasjon og næring som åpnet byen mot fjorden.  

Fjordbyen strekker seg fra Frognerkilen til Sjursøya, og havneanlegget i Ormsundet er dermed utenfor. Dette uekte barnet av Fjordbyen ble primært unnfanget for å skape en visuell buffer og skjerme støyen fra havna. Men budskapet om å ta tilbake strandsonen lever sterkt gjennom Bekkelagsbadet, og etter en omfattende, lokal medvirkningsprosess ble innholdet gressamfier, ballslette parkour og BMX-bane. Trekkplasteret er det lite pretensiøse badeanlegget, som frister til å dingle med beina eller ta et svalende stup i fjorden.  

Anlegget er enkelt, grønt og oversiktlig. Kratt og «svartelistetjafs» er fjernet, trevegeta-sjonen og rødlistearter er bevart. Nye aktiviteter er lagt til på naturlige flater. Kortreiste masser fra Follo-banen er utnyttet til å skape sammenheng mellom eksisterende terreng og nytt parkareal. 

Den rustne og brutale spuntveggen mykes opp av gamle jernbanesviller i jarrah – gode å lene ryggen mot. Forstøtningsmurer danner lange, horisontale sitteflater. Den helhetlige opparbeidelsen er i stor grad basert på gjenbruk av materialer fra stedet, supplert med møblering av jarrah og stål, i det mer intrikate parkour-anlegget. Plantet eik og noen bevarte furuer skaper sammenheng med den grønne horisonten fra øyene foran og åsen bak.  

En park ikke bare for de som skal boltre seg, men også for de som helt enkelt bare vil være der eller gå en tur og fornemme sjølufta. 

Bekkelagsbadet – (5 acres) was primarily designed to create a visual buffer and shield the neighbours from the noise of a busy port. At the same time, 
lit is a varied and green lung, which give the public access to the fjord. After a comprehensive, local participation process, the area was transformed into a public space with green amphitheatre, ball courts, parkour, BMX course and swimming facilities. 

The park is simple, green, and straightforwardly. New activities have been added to natural levels. Local tunnel masses have been utilized to create links between existing terrain and new parkland.  

The brutal sheet pile wall is softened by old railway ties of jarrah. Stone walls form long, horizontal seating surfaces. The overall work-up is largely based on the reuse of materials from the site, supplemented by the furnishing of jarrah and steel in the parkour area. Planted oak and some preserved pines create a connection to the green horizon from the islands in the front and the hill behind.