Eufemias plass – sørbygget takhage

Tilgangen til uterom med høy kvalitet har en bevist effekt på folkehelsen. I tettbygde urbane miljøer kan det å finne plass til disse funksjonene være vanskelig.

Samtidig bor de fleste folk i Norge i byer. I denne sammenhengen kan takhager spille en viktig rolle i å gjøre det attraktivt å bo urbant og bidra til å øke innbyggeres livskvalitet. Ettersom gårdsrommet til Eufemias plass Syd er offentlig tilgjengelige, er det utviklet en felles takhage mellom Oslofjorden, Bispekilen og Eufemias plass.  

Takhagens designgrep, som en sekvens av rom som strekker seg helt til byggets ytterkanter, er inspirert av Sørbyggets lange og smale form. Dette gjør det mulig for brukerne å benytte de ulike sonene av taket samtidig. Ulike soner for forskjellige aktiviteter er definert, og det er muligheter for både soling og avslapping, sosiale sammenkomster samt trening på taket. 

Taket er konseptuelt utformet med bånd som går på tvers av takhagen. Disse båndene skaper større og mindre rom for opphold, og er med på å knytte materialer og møblering sammen. Prosjektets krav til 50 % grøntareal på taket er utfordrende på et smalt område. Båndene ble i den sammenhengen aktivt brukt for å veve rom for opphold og grønt sammen, slik at takhagen oppleves som «ett sted». Elementer som solbenker, utekjøkken, sittegrupper og treningsområder sikrer varierte opplevelser på taket. 

Beplantningskonseptet inneholder mye stedegne arter fra norsk natur, inkludert de øyene i Oslofjorden som er synlige fra taket. Engvegetasjon og stauder skaper ulike nivåer som definerer rom og skaper ulike sanseinntrykk. Bruk av takflater som rekreasjonsområder får en stadig større rolle i norsk landskapsarkitektur, og takhagen på Eufemias plass Syd blir en del av det voksende nettverket av taklandskap i Bjørvika.  

---
Access to high quality outdoor space has a documented effect on public health. In densely populated urban environments, roof gardens can play an important role make it attractive to live in cities and provide needed green space to its residents. Because the ground floor is publicly accessible, the roof garden is developed as dedicated space for the residents of the building. The roof’s long and narrow form has led to its development as a sequence of rooms that allow several users to experience the space simultaneously. A design concept of long bands connects the space as one, as well as stretching the limits of the roof garden to the building’s edge. A requirement for 50 % green space on the roof has also been incorporated in the bands, such that the spaces feel connected. Inspiration for planting is taken from the islands of the inner Oslofjord, which is visible from the roof.