Grønnsletta bautapark

I 2020 våknet interessen for å tilrettelegge området Grønnsletta for mer aktivitet. Ås IL tok initiativ til en prosess som to år senere resulterte i en grønn leke- tumleplass for folk i alle aldre – med relativt enkle midler, mye dugnadsinnsats og liten kostnad.

Grønnsletta het den tidligere husmannsplassen der Heimevernhuset ble oppført på tunet i 1956. Huset med sletta ble et samlingssted, også for borettslaget like ved, fram til rivingen av huset i 1987. Skogen vokste seg tettere rundt, samtidig som aktiviteten avtok. Sletta ble liggende som et litt overgrodd skjæringspunkt helt inntil den gamle ferdselsåren mellom Ås kirke og Kråkstad kirke - oldtidsveien som ble nasjonal sykkelvei mellom Moss og Oslo.

Etter oppstartsbefaring, utarbeidet landskapsarkitekt en skisse basert på stedets egne, iboende ressurser – det vil si terrenget, vegetasjonen og spor etter tidligere aktivitet. Et medvirkningsprosjekt med brukere av stedet konkluderte med behov for en slags hinderløype, samt mulighet for å sitte, grille og være mange sammen rundt bålet. Både barnehager, barneskoler og u-skolen brukte allerede stedet som turmål og i gymtimer. Diskusjoner om drift og ettersyn ble avgjørende for valg av materialer og type utstyr, og varige materialer som stein, stål og kraftige trematerialer ble valgt. Sletta ble rensket for kratt og noen større grantrær, samtidig som den ble gjort litt større for å få inn mer lys. Alt lå til rett for en aktivitetssone i bakkant av sletta, i overgangen til den velvoksne skogen.

De ulike aktivitetene ble liggende som «perler på en snor». Fra stiens start i sørøst ligger «Trekloppen» som ønsker deg velkommen til Grønnsletta med julegran og infoskilt. Bjørkestammen, kalt «Gunder’n» etter grunneieren på stedet, fikk ligge i sin lengde ved stubben sin. Dette er et perfekt, naturlig element til balansetrening, lek og ekstra sittemulighet. Videre ligger «Bålplassen», der store og små kan nyte kveldssola i selskap med en fin hassel. «Bautainnstallasjonen» er granittsøyler i ulike høyder for klatring, med stålstenger for å henge, gynge, «ribber» for armtak og «stepstones» for spenst. Videre kommer du til det populære «Grantrekrattet» for fri lek, bygging av stier og huler inni en grønn labyrint. Her var det ikke behov for fysiske tiltak eller tilrettelegging, annet enn topping av trærne i cirka to til tre meters høyde. «Grantrekrattet» går over i «Steinslangen», der to eksisterende steiner ble videreført med nye steiner i et buktende forløp, slik at de som vil, kan hoppe fra stein til stein. Det flerstammede seljetreet «Flerstammer’n»måtte fjernes, men stubben ble skjært høyt i cirka to meters høyde. Enda en bålplass er etablert der morgensola treffer, før en kommer til «Enga» med blomster, kvist og løse elementer til lek. «Almetrefilosofen» er en alm med knekk på stammen, som egner seg som sitteplass eller til hjelp for å komme seg opp i treet. Almen gir aktivitetssonen et grønt og variert preg sammen med de andre trærne som fikk stå. Til sist forteller «Skiltet på haugen» om turmulighetene ut i Aschjemskogen.