Kan gode byrom øke graden av lokal deltakelse? På Holmlia har satsing på et helhetlig byplangrep i forbindelse med opprustning av gamle Holmlia senter ført til et løft for bydelen.

Holmlia er et av Oslos mest mangfoldige boligområder, men har tidligere manglet gode steder der folk kan møtes på tvers av alder, bakgrunn, interesser og kultur. Nå har Holmlia fått et nytt, levende, urbant sentrum som tilbyr lokalbefolkningen opplevelser, møteplasser og hverdagstilbud.  

En helhetlig oppgradering
Sammen med OBOS har SOLA siden 2016 jobbet med å virkeliggjøre nye Holmlia sentrum. Det opprinnelige Holmlia Senteret fra 1982 ble tegnet av Mellbye Arkitekter AS og er satt på gul liste av Byantikvaren. Planene for oppgradering av Holmlia sentrum startet i 2012, med ny reguleringsplan godkjent i 2018 og ferdigstillelse november 2021. Prosjektetønsket å utvide og transformere det eksisterende senteret, med en helhetlig ramme utendørs, for å gi både Holmlia sentrum og bydelen et løft. Oppgraderingen av senterområdene er en del av OBOS’ langsiktige bidrag til Holmlias utvikling. Prosjektets visjoner og designprosess ble utarbeidet med grunnlag i Oslo Sør-satsingen, som hadde samlet solid innsikt i hva Holmlias befolkning savnet. Møteplasser for store og små – i form av torg, scene og uteservering var blant de sterkeste ønskene fra befolkningenfor oppgraderingen. Det nye senteret møter også behovet for et styrket lokaltilbud, med fire etasjer kontorlokaler forBydel Søndre Nordstrand.   

Ny byromstruktur
En av SOLAs viktigste roller i prosjektet innebar et tett samarbeid med OBOS om en felles forståelse av området og de føringer som lå i reguleringsplanen. Samarbeidet resulterte i høye ambisjoner for byromstruktur og kvalitet. Viktige målgrep i opprustningen handlet om å rydde opp, avklare trafikksituasjonen, åpne opp fasader og fjerne barrierer for å skape oversiktlige og tilgjengelige uterom. Deretter skulle uterommene utvikles og tilrettelegges for aktivitet på bakkenivå, i form av sosiale, aktive, grønne uterom med høy kvalitet. Ved å løse dette har man nå sørget for et sentrum som er mer levende og dermed tryggere gjennom hele dagen og året.  

Hovedgrepet for byrommene er basert på ønsket om å skape et sammenhengende nettverk av bilfrie, attraktive handlegater med varierte møteplasser. Mellom butikker og serveringssteder ligger tre nye torg. Torgene bindes sammen av et bilfritt gatenett med tydelige, oversiktlige bevegelseslinjer langs en trygg akse med menneskeliv og handel. Ny, omregulert gang- og sykkelvei innpasset i byrommene inngår også i oppgraderingen, inkludert 150 sykkelplasser utendørs. 

Fasader for byliv
Interessante og aktive byrom avhenger av gode «vegger». Innadvendte fasader eller baksider for parkering, varelevering og avfallshåndtering skaper fravær av menneskelig aktivitet og dødsoner. En viktig premiss for rehabilitering av Holmlia sentrum var å snu en slik situasjon gjennom mest mulig åpenhet og utadvendthet i de nye fasadene. Ved å satse på kontakt mellom bygg og oppgraderte uterom, har man aktivisert gater og byrom mellom bygg og bidratt til å skape visuell interesse på gateplan. Åpenhet og fravær av dødsoner har styrket trygghetsfølelsen, også i de mørke timene av døgnet.  

Ett bygulv
Torgene og gatene i den nye sentrumsplanen er helhetlig utformet, med gjennomgående uttrykk i belegning, beplantning, sittemøbler og utsmykning. Slik framstår de som ett identitetsskapende bygulv. Aktivitetsområder for barn og ungdom er innarbeidet, samt rolige møteplasser med ly for vind og vær. De tre torgene har ulike funksjoner, men et viktig fellestrekk er at alle gir muligheter for fleksibel bruk og er forbundet med aktiviteter og handel i de omkringliggende byggene. Ett av torgene, «Markedsplassen», er knyttet opp mot oppgradering av Deichmanske bibliotek på Holmlia, som et viktig møtested og alternativ for gratis aktiviteter. 

En stor del av Holmlia sentrums uterom ligger over kjellerarealer. Dette bød på utfordringer opp mot dagens nye krav til håndtering av overvann lokalt, men det resulterte i utvikling av innovative overvannsløsninger.Blandingen mellom handel, bydelsfunksjoner og boliger i Holmlia sentrum gir stedet et mangfold av funksjoner, med gode transportforbindelser. Den nye senterstrukturen har en skala og intimitet som gir grunnlag for trygge og komfortable, men likevel urbane opplevelser.  

Deltakelse i offentlig rom er et viktig premiss for lokaldemokrati og eierskap til omgivelsene. Folk som bor på Holmlia er lokalpatrioter, men har hatt et sårt behov for offentlige møteplasser som inkluderer på tvers av alder, økonomi, interesser og kultur. Nye Holmlia sentrum muliggjør et myldrende hverdagsliv der det kulturelle mangfoldet som utgjør Holmlias kjerne kan utfolde seg. Bygget og den nye sentrumsstrukturen har blitt godt mottatt av lokalbefolkningen, og senteret ble nominert til Oslo bys arkitekturpris 2022. 

---
Since 2017, SOLA has worked together with OBOS to realize the new Holmlia Centre. The project was founded on an aspiration to expand and transform the existing shopping mall and form a high-quality framework of city life around it. The upgrade of the mall and the surrounding centre areas is part of OBOS’s long-term contribution to Holmlia’s development. Holmlia is one of Oslo’s most diverse residential areas but has lacked good places where people can meet across age, background, interests, and culture. Holmlia Centre used to be characterized by hard, flat surfaces with many dead facades and dead areas. The outdoor spaces were in poor condition with multiple barriers for movement and visual overview. This helped create many unattractive zones and a lowered sense of security in the area.
 

A focus in the rehabilitation was that the built structures were to offer a high degree of openness in the facades towards the surrounding urban spaces. In the urban landscape, the design challenge was about cleaning up, opening, and removing barriers to create safe, inclusive, interesting, flexible outdoor spaces. The streets and squares are connected and car free, with a coherent expression in paving, planting, furniture, and aesthetics that makes the centre appear as “one place”. Activity areas for children and young people have been incorporated, as well as quiet meeting places with shelter from wind and weather. Holmlia has an attractive new centre thanks to a project that promotes activity at the ground level of built structures and a network of high quality, safe, green outdoor spaces. The centre upgrade provides an urban experience with a humble scale that welcomes the local community at Holmlia for new cultural experiences and everyday city life. 

Prosjektfakta

Kategori: Parker, byrom, gater, torg

Beliggenhet: Søndre Nordstrand, Oslo

Oppdragsgiver: OBOS Eiendom AS v/Geir Arne Fredriksen

Byggeår: 2021

Prosjektperiode: 2017–2021

Areal/størrelse: Ca. 10 daa offentlige byrom, 16 000 m² BRA forretning og kontor, 9 daa BRA parkering

Kostnad inkl. MVA: 500 mill. kr/40 mill. kr utomhus

Prosjektansvarlig: Ashley Conn MNLA

Landskapsarkitekt: Studio Oslo Landskapsarkitekter AS

Ansvarlig landskapsarkitekt: Espen Kjærem MNLA

Prosjekterende landskapsarkitekt(er): Ashley Conn MNLA, Mari Rotvold, Espen Kjærem MNLA, Marius Løkken Skogvang og Katrin Pétursdóttir

Rådgivere/konsulenter: VA Consult (RIVA), Norconsult (RIVeg), Stabil (RIB)

Entreprenør: Betonmast Oslo AS v/Gisle Helgesen

Anleggsgartner: Sigurd Johannessen AS

Arkitekt: Meinich arkitekter AS

Idé/initiativtaker: OBOS Eiendom AS

Priser i konkurranser: Nominert til Oslo bys arkitektpris 2022

Finansieringskilde/sponsor: OBOS Eiendom AS

Annet: Rehabiliteringsprosjekt, lokal overvannshåndtering, bruk av stedegen vegetasjon. BREEAM: Very Good.

Studio Oslo Landskapsarkitekter AS

  • HOLMLIA SENTER_1
  • HOLMLIA SENTER_2
  • HOLMLIA SENTER_3
  • HOLMLIA SENTER_4
  • HOLMLIA SENTER_5
  • HOLMLIA SENTER_6

Liknende prosjekter