Gjennom utviklingen av offshore-industrien skrev Jåttåvågen seg inn som en bit av Norgeshistorien på 1980-tallet. Fram til da hadde denne bukta mellom Sandnes og Stavanger vært et våtmarksområde med et av regionens rikeste fugleliv.

Hele bukta ble fylt igjen, og gigantiske konstruksjoner som skulle bli plattformenes føtter, ble reist mellom boligområder og gårdsbruk. På 1990-tallet ble industrien flyttet, og den store fyllingen kunne omformes til en ny bydel. 

For andre halvdel av utbyggingen, Jåttåvågen 2, er det store ambisjoner for biologisk mangfold og sosial bærekraft. Området skal gå fra grå fylling, tilbake til et rikt landskap. Men oljehistorien tas med videre som en viktig identitetsmarkør. For eksempel ved at belegningen på torget, som ligger i forlengelse av det vernede Skråtårnet, markerer Condeeps føtter i riktig målestokk og at den største lekeplassen inspireres av plattformenes komplekse og fargerike strukturer. 

I planene inngår variasjon og biologisk mangfold, fra overordnet grep til detalj. Det nye landskapet, med høydedrag, ny utgravd bukt og nær kontakt til vannet, er retningsgivende for plassering av p-kjeller og bygningsmasse. Videre er de ulike uterommene identifisert og gitt mål, funksjon/aktivitet, hovedbrukergruppe og formgrep. Det inkluderer også 12 lekeplasser som er tildelt tema med utgangspunkt i uterommet de er plassert i. 

Biologisk mangfold, både på land og i sjøsonen, står sentralt. Uterommene har fått definerte vegetasjonstyper med beskrivelser av hvordan de skal utvikles til naturbiotoper. Andre steder har vegetasjonen mer søkelys på vindskjerming, pryd eller nytte. Høye fyllingskanter erstattes med badestrand, fjære, promenadekai, hurtigbåtkai, badetrapp og en fjordpark med terreng slakt ned til vannet. De nødvendige fyllingene ytterst har nedsenkede felt med kraftige vegetasjonssoner opp mot promenaden.   

---
Jåttåvågen made its way into Norwegian Oil history when this rich wetland area became a landfill for the construction of the giant feet of the oil platforms. From the 1990’s, the industry was moved, and the area is now being transformed into a new district. For the second half of the development, ambitions are big when it comes to biological diversity and social sustainability. The area is to be transformed from grey landfill back to a rich and diverse landscape. The new landscape, with ridges, a newly excavated bay and a varied and close contact with the sea instead of high embankment edges, is indicative of all building mass and a good basis for a diverse area. The outdoor spaces that arise, are given designated functions, user groups, playground- and vegetation concepts. But oil history is also taken to account as an important identity marker. For example, in the pavement on the square that marks Condeep’s feet in the right scale, and the largest playground that is inspired by the platforms’ complex and colourful structures.
 

Prosjektfakta

Kategori: Byplanlegging, byutvikling, by- og tettstedsforming

Beliggenhet: Stavanger, Rogaland

Oppdragsgiver: J2U; OBOS, CAMAR Eiendom, ENTRA, Stavanger Utvikling, Hinna Park AS

Prosjektperiode: 2020–2022

Landskapsarkitekt: Asplan Viak AS, Stavanger

Ansvarlig landskapsarkitekt: Elisabeth Bøe Olsborg MNLA

Prosjekterende landskapsarkitekt(er): Elisabeth Bøe Olsborg, Heidi Urtegård og Heidi M. Komonen, alle MNLA

Arkitekt: Brandsberg-Dahls arkitektkontor AS

Priser i konkurranser: 1. plass, parallelloppdrag

Asplan Viak AS, Stavanger

  • 630920 Uterom programmering A3
  • historisk 1
  • historisk 2
  • eye level
  • aerial

Liknende prosjekter