Lilleøya gravlund

Lilleøya gravlund er en minnelund med kun felles gravminner, den første i sitt slag i Norge. Den har om lag 13 000 graver, fordelt på kister og urner.

Området har vært bakgård til Fornebu flyplass i mer enn 40 år. Tomta grenser til Lilleøya og Storøykilen naturreservater, Oksenøya Marina og Kilen Sjøflyhavn. Naboskapet og hensynet til stedets kvaliteter har gitt store utfordringer. Men i tillegg til konstruktiv friksjon i prosjektet, har det gitt inspirasjon til å finne alternativ utforming og organisering av gravlundens elementer, og av overgangene mellom gravlunden og omgivelsene. 

Den nye gravlunden er et kontemplativt sted, som spiller på de topografiske kvalitetene og den rike naturen på stedet. Naturen er trosnøytral, og som materiale gir naturen store sykliske variasjoner både gjennom døgnet og årstidene. På Lilleøya finner vi en rekke kvaliteter; kalkrik furuskog, våtmark og fuglereservat, beitemark, kalkrik slåttemark og en hul eik som er en automatisk vernet naturtype. 

All vegetasjon, gras, enger, stauder og trær, har lokalt opphav. Annen materialbruk og formgiving er holdt dempet, men kraftfull. Dekker er lagt med grus og betong, konstruksjoner av cortenstål, betong og grovt treverk. Terrenget, vegetasjonen og organiseringen gjør at bevegelsen gjennom gravlunden byr på mange, store og små sekvenser av opplevelser. 

En langsgående mur skiller gravlunden fra marinaen og leder fra adkomsten i nordøst, forbi eidet mellom fjordkilene med de sirkelformede treplantingene, til skogen i sørvest. Mønsteret i muren er en meanderbord, et uendelighetsmotiv som kan tolkes som en reise, en livslinje og et liv, og er et resultat av et samarbeid med kunstneren Edith Lundebrekke. Muren fester gravlunden i terrenget og retter oppmerksomheten mot det rolige naturlandskapet. 

---
Lilleøya cemetery has approx. 13,000 graves in what used to be the backyard of Fornebu Airport for more than 40 years. The plot borders Lilleøya and Storøykilen nature reserves, Oksenøya Marina, and Kilen Sjøflyhavn. The neighbourhood and consideration of the site’s qualities have given great challenges, but also constructive friction in the project and this gave inspiration to find an alternative design and organization of the cemetery’s elements and the transitions between the cemetery and its surroundings. 

All vegetation, grass, meadows, perennials, and trees have local origins. Other use of materials and design are kept subdued, but powerful. Decks are laid with gravel and concrete, constructions of Corten steel, concrete and rough wood. The terrain, the vegetation and the overall scheme give the movement through the cemetery several large and small sequences of experiences. The wall anchors the cemetery in the terrain and directs attention to the tranquil natural landscape.