Lyreneset

Lyreneset friområde har en fantastisk historie og beliggenhet ut mot innseilingen til Bergen. Prosjektet fikk NLAs landskapsarkitekturpris 2019. Prosjektets enkelhet, skjønnhet og evnen til å formidle stedets historie ble trukket fram som hovedbegrunnelse.

Området er en viktig grønn lunge på Laksevåg/Gravdal, både som turområde og badeplass, men ligger også tett opp til Bergen sentrum om man kommer sjøveien. Langs vandringen rundt på neset kan man oppleve både spennende kulturhistorie, rester fra tidligere bosetting og hager, en veksling av opplevelser gjennom åpne og lukkede landskapsrom, i tillegg til sikt ut mot kjente landemerker i bybildet. 

Natur- og kulturkvalitetene på Lyreneset er foredlet og tilgjengeliggjort gjennom informasjonsskilt, oppgraderte turveier og tråkk, samt punktvise opparbeidelser av møte- og lekeplasser som gapahuker, scene for små arrangement, kajakktrapp ned mot sjøen, kokonger i trærne og et utall ulike sitteplasser, fra formelle hagebenker til bålplasser inne i skogen. Ved ankomst finner man oversiktskart og oppsummert historisk informasjon om stedets funksjoner, fra lyststed og hageprakt, til forsvarsverk under andre verdenskrig.  

Stedets ressurser; stein og materialer fra tomta og lokalt trevirke er benyttet til å lage murer, benker, bålplasser og hytter og slik skape lavmælte og stedstilpassede attraksjoner i landskapet. Byggefasen har i stor grad vært preget av tett samarbeid mellom trepleier, anleggsgartner og landskapsarkitekt, der løsninger basert på naturens premisser og god stedstilpassing har vært gjennomgående intensjon. Svært liten bruk av maskiner har resultert i kreative og nennsomme løsninger som spiller på lag med røtter, terreng og naturlige vannveier.

Lyreneset is a green area located close to the city centre of Bergen, by the seafront. The first impression of the site was like entering a long hidden and secret spot, full of mystery and traces of use, from great gardens to remains of the second world war. The key for the project was to hold on to this silent mystery and yet weave in simple elements that could reinforce the qualities of the landscape, as well as being a startingpoint for further stories, wonderings, and adventures. 

Working with the site’s resources was necessary in the lack of access for big machines. The goal was to transport as little as possible into the site, using local wood, stone, and materials to make walls, benches, campfire sites and cabins, thus creating attractions that are well adapted into the landscape.