Niagara – restaurering av verdens minste fossefall

«Niagara – verdens minste fossefall» – ligger ved utløpet av Svanedammen, i den fredede universitetsparken på Ås. Bekkehagen fra 1940-årene har nylig vært gjennom en omfattende restaurering.

Professor Olav Leif Moen ledet opparbeidelsen av parken da Niagara ble anlagt, men det er ikke kjent noen tegninger fra Moens hånd over Niagara. De bevarte planene er derimot trolig tegnet av Moens assistent, hagearkitekt Oddvin Reisæter. Han hadde solid kunnskap om staudene og talent for å kombinere dem på en vellykket måte. Anleggsarbeidet og plantingen foregikk i etapper gjennom krigsårene fra 1941 og til 1945. Under okkupasjonen var det om å gjøre at driften av høgskolen gikk noenlunde normalt, slik at lærestedet ikke ble satt under okkupasjonsmaktens administrasjon.

Bekker som hagemotiv var ikke nytt. Tidlig på 1900-tallet var Gertrude Jekyll en forkjemper for denne type hagemiljøer, og har viet motivet romslig plass i sin bok Wall and Water Gardens (1902). Moen kjente nok godt til Jekylls bok, og han hadde studert liknende anlegg på sine studiereiser.

I gjenskapingen var det lagt vekt på å gjenskape opprinnelig utforming og uttrykk i størst mulig grad. Bekken ligger i kulper med steinsettinger mellom hver kulp. Teknikken med leiretetting av bekken er utprøvd med ulike fremgangsmåter og nyttige erfaringer underveis. Mest vellykket som leiremembran viste seg å være en siltholdig leire, mens blåleire var minst egnet på grunn av mye problemer med oppsprekking. Klimautfordringene med mye mildvær vinterstid førte til at fryse-/tineproblematikk ved terskelsteinene mellom kulpene ikke fungerte. Det ble derfor til slutt valgt en løsning med duk under leiren og limt inn i en slisse i steinene for å unngå lekkasjer. Den øverste store dammen ble beholdt som en leiretettet dam, med godt resultat.

Beplantningen er en kombinasjon av ulike fuktighetselskende stauder. Reisæter har komponert skiftende blomstertablåer gjennom sesongen. Fargebruken er også raffinert med både sarte farger og noen sterke fargeklatter. Uttrykket framstår moderne selv i dag og kan være til inspirasjon.

Niagara har fått nytt liv som del av NMBU åpne overvannssystem. Bekken er videreført 150 meter vestover og fram til Urbygningen. I dette strekket er det laget en enklere utforming med gressterskler mellom hver kulp i bekken. Gresspartiene i bekken fungerer godt visuelt og driftsmessig, samt at de gir en god rense- og fordrøyningseffekt.

English summary
Reconstruction of a 1940’s stream garden, after original design by professor Olav L. Moen and his assistant Oddvin Reisæter. The project is a pilot project on historic methods using clay as pond constructing material. A high amount of authentic plants are brought back to recapture the historic planting scheme.