Strax-Tunet

I 2016 tok Bergen kommune ved byrådsavdelingen for sosial, bolig og inkludering initiativ til å lage en egen plass for brukerne av Strax-Huset, byens største mottaks- og omsorgssenter for rusmisbrukere. Målsettingen var å skape en bedre, ryddigere og verdigere situasjon rundt Strax-Huset, både for rusmisbrukerne og for beboerne i området.

En utfordrende beliggenhet kombinert med en annerledes arkitektonisk prosjekttypologi gav føringene for utformingen. Fra MO-senteret leder en 90 m lang rampe ned til Strax-Tunet. Konfliktreduksjon er sentralt i prosjektet, og rampen er av den grunn utformet med ekstra bredde, slik at to personer enkelt skal kunne møtes uten å skubbe borti hverandre. Midt på plassen er en paviljong med benker og bord. Konstruksjonen er plassert som en visuell romdeler for å dele tunet inn i flere oppholdssoner. Plassen er sjenerøst møblert med sittebenker langs alle kanter, og har også en vannpost for rensing av brukerutstyr. 

Balansen mellom skjerming og kontroll er et annet nøkkeltema i prosjektet. Strax-Tunet omkranses av et gjerde, som varierer i høyde tilpasset behovet for grad av inn- og utsyn. Paviljongen har spilevegger for delvis transparens, og høye master med lyskastere bidrar til å øke trygghetsfølelsen på kveldstid, uten å flombelyse plassen.

Utstrakt bruk av tre i solide dimensjoner, sammen med varme fargetoner og slitesterke vegetasjonsdekker, svarer på prosjektets målsetting om en solid, men også mest mulig human og verdig arkitektur tilpasset en utsatt samfunnsgruppe. Strax-Tunet er et pilotprosjekt innen byromsarkitektur for rusmisbrukere, og løsningene vil i samarbeid med fagekspertise og brukerne bli finjustert etter hvert som erfaringer tilsier at det er behov for det.
 

Strax-Tunet is a public space designed specifically for drug addicts, located right next to the largest resource center for substance abuse treatment in the city of Bergen. The aim of the project was to create a better, cleaner and more dignified situation in the area adjoining the resource center. The project comprises a wooden pavilion with benches and tables, and the space is generously furnished with benches stretching along the perimeters. The space is surrounded by a wooden fence, varying in height according to the desired degree of view. Extensive use of wood as the main material combined with warm color notes, balances the heavy-duty architecture with the aim of designing a dignified public space for a vulnerable societal group.