Vollebekk torg - fase 1

Hva er framtidas torg? Dette spørsmålet tente lunta for arbeidet med Vollebekk torg og ble den røde tråden gjennom hele prosjektet. Som del av Hovinbyen blir Vollebekk en av de viktigste byggeklossene i byutviklingen i Groruddalen.

Nye Vollebekk med torget oppstår som et gjenfor­eningsprosjekt mellom tilstøtende bydeler som Risløkka, Bjerke, Brobekk og Linderud, med svært ulik demografi og vidt forskjellige boformer. I en større orden blir torget liggende som det eneste større offentlige byrommet mellom Løren og Vestli per i dag. Faktorer som dette indikerer et mangfold av behov i møte med bylivet. 

Nøkkelen til at et byrom skal bli et levende samlingssted er en forståelse av området, eksisterende identitet og framtidig potensiale. Innledningsvis gjennomførte prosjektet derfor omfattende medvirkningsprosesser, med tett kontakt mot brukere og ulike lokale aktører på Vollebekk, inkludert den lokale ombrukssatsningen Vollebekk Fabrikker. Dette skapte eierskap og engasjement blant innbyggerne i området, samtidig som prosjektet ble satt på sporet av hva torget faktisk kunne være. Brukerinnspill om torget som en mangfoldig nabolagsstue, destinasjon for grønn omstilling og rom for lek, aktiviteter og bynatur ble utgangspunkt for fem tematiske målsetninger som ble vevd sammen til en samlet plan for torget. Gjennom en kreativ prosess som involverte dialog med kommunen, oppdragsgivere og brukere gjorde denne tilnærmingen sosial bærekraft, grønn omstilling og økologi til bærende verdier for prosjektet. Og ut av dette vokste et gjennomgående sirkulært prosjekt fram, med mål om å skape en pulserende, inviterende og urban møteplass for lokalsamfunnet, bydelen og hele Groruddalen. 

Et torg for hele Groruddalen
Torgets generøse dimensjoner gir plass til mye innhold med høy diversitet og attraksjonsverdi. Torgets flanker er naturlige deler av de sentrale gangstrøkene og ferdselsårene gjennom Vollebekk. I torgets ytre ramme, med aktive fasader rundt hele torget, dannes 

kantsoner for byliv. Her er det tilrettelagt for bevegelse, uteservering, mulig vareutstillinger, markedsboder og andre midlertidige arrangementer. Støtten de offentlige møblerings- og aktivitetssoner på torget gir til de aktive fasadene i første etasje, sikrer synergier på alle kanter.

I sentrum av torgets aktive bygulv ligger to kryssende akser: «Den sosiale aksen» med to romdannende lunder, grusdekker og uformelle arenaer for opphold og aktivitet, og «Den grønne aksen» med hagerom av lokale plantearter og nyttevekster, og et damanlegg med stående vann og våtmarksplanter som ivaretar infiltrasjon og fordrøyning av overvann fra torget. I skjæringspunktet mellom aksene, i torgets hjerte, skal det i neste fase bygges en paviljong, «Spiren», som blir møteplass, scenerom og mulig læringsarena for grønn omstilling. Tradisjonell byromstruktur skapes av byggene rundt og skjer ikke over natta. Torget ferdigstilles i takt med de tilstøtende byggeprosjektene. I nordvest er byggene fortsatt under oppføring og utvikling. Som følge av dette realiseres torget i to faser, hvorav første fase ble ferdigstilt i 2023 (presentert her), mens siste fase bygges i løpet av 2024.

Materialene slutter seg til sirkelen
Vollebekk torg skal bli en destinasjon for grønn omstilling og sirkularitet. Dette gir kriterier for materialbruken. Målet ble å fange opp materialer på avveie og gi disse nytt liv og form. Innsamlingen av materialer har pågått gjennom en lengre samspillsfase, der både entrep­renør, byggherre, landskaps­arkitekt og lokale aktører, som ombruksrådgiverne i Resirqel, har bidratt i søk og design. Sirkulære designprosesser er fortsatt nybrottsarbeid. Prosjektet utviklet derfor sitt eget prosessdiagram for design, «ombrukspyramiden», som fungerte som arbeidsverktøy gjennom hele løpet. Gjennom kartleggingsprosesser har ulike materialkilder blitt rangert hierarkisk etter kompleksitet (grad av bearbeiding) og risiko (fremdrift, økonomi og kvaliteter). Slik har materialer på avveie blitt registrert, vurdert og innsamlet for videre omprogrammering av form og funksjon. Metodene har spent fra overskuddsbruk og ombruk av utgåtte materialer i sin opprinnelige funksjon, til kreativt redesign/«repurpose» der utgåtte materialer får nye bruksområder. På det øverste nivået, oppsirkulering, settes ulike, lavverdige materialer sammen til nye, høyverdige produkter. 

På veien har prosjektet tilegnet seg mye lærdom om metoder, praksis, kilder, kanaler og tidsrammer når det gjelder kartlegging og anskaffelse av mulige materialer for gjenbruk, i tillegg til designmetoder. Det er i dag fortsatt få aktører og etablerte systemer for ombruk i byggenæringen. En samspillsmodell, med byggherre, rådgivere og entreprenør, var derfor det som måtte til om konseptet ombruk skulle realiseres fullt ut.

Ombruk omsatt i praksis
Underveis har prosjektet holdt tett kontakt med offentlige myndigheter. For Bymiljøetaten, som etter hvert skal overta torget, er det viktig med forutsigbarhet med tanke på drift og vedlikehold. Et prosjekt som i liten grad baserer seg på prefab og hyllevare blir en utfordring for alle parter. Oppgaven ble å se hvor langt en kan tøye grensene, samtidig som alt designes og konstrueres mest mulig drift- og brukervennlig. Regelmessig dialog med kommunen fra skisseprosjekt fram til byggefase har ført fram til gode, omforente løsninger.

Mange av idéene som kom underveis er realisert: Torgets granittgulv er sammensatt av restpartier fra åtte ulike prosjekter på Østlandet. Mangfoldet i granittforekomstene definerte programmet og konseptet for bygulvet, der et retningsløst rubelmønster ble valgt foran et rent lappeteppe. Rubelmønsteret skapte mest identitet, i tillegg til å utnytte diversiteten i de ulike granittsteinene maksimalt. I de to lundene på torget består dekket av gammel takstein satt stående, som kanter og belegg i kombinasjon med grus av knust fasadetegl, mens restpartier av granittkjerner- og pullerter vil bearbeides om til tråkkheller for «Hagen».

Den sirkulære tankegangen er også realisert i møbleringen. Benkene er laget av utgåtte stillaslemmer av tre. Lemmene er demonterte, slipt, overflatebehandlet og satt sammen på nytt. Gjennomgående stag sikrer en enkel utskifting av eventuelle defekte elementer. Armlenene har Norwegian Trash formstøpt av gjenvunnet plastavfall. Det samme gjelder bordplaten til det ene langbordet, mens utgangspunktet for det andre langbordet var en kassert marmorglassplate fra det nye Nasjonalmuseets fasade. Grunnet en liten sprekk fikk ikke denne platen inngå i den lysende glasshallen på toppen av museet, men den fikk nytt liv, og ny funksjon, på Vollebekk. Andre bordplater og tråkkheller på torget, designet av Circular Ways, er laget av terrazzo med tilslag fra ødelagte potter, glass og porselen hentet fra Fretexkontainere. 

I «Dammen» er det anlagt en tråkksti. Stien ble designet med utgangspunkt i materialer fra en demontert ventilasjonsplattform på Lilleaker. Dessverre gikk tiden, og plattformen fikk andre bruksområder et annet sted. Slik erfarte prosjektet at ombruk er ferskvare, så tråkkstien måtte bygges av andre materialer, selv om designet ble beholdt. Kantene ned til «Dammen» og opp til «Hagen» er konstruert av spuntrester fra tilstøtende byggeprosjekter på Vollebekk. Med lekne bevegelser skaper spuntcellene levende, CO2-positive kanter med rom for vegetasjon og opphold. Den kommende paviljongen blir en kombinasjon av ombruk og nye materialer. Takflaten bygges av fasadelementer for solskjerming fra et nabobygg. Stålet i paviljongen planlegges med nye materialer og bruk av bolter. Slik kan det enklere demonteres og ombrukes i framtida. 

Hva skjedde med framtidas torg?
Torgets søndre halvdel stod ferdig sommeren 2023. Publikum har så smått begynt å teste ut de nye omgivelsene. Prosjektet er løftet fram som et referanseanlegg for sirkularitet i Norge, gjennom NLAs eksempelsamling «Sirkulærøkonomi i landskaps­arkitekturen» fra 2023. Torget har mange byromskvaliteter, men en like stor merverdi er det unike erfaringsgrunnlaget, som på ulike måter skal tilgjengeliggjøres offentlig slik at det kan fungere som bevis, kunnskapsbank og inspirasjonskilde. Bærekraftsprinsippet handler også om kunnskapsformidling, og derfor skal bygningsdeler og møblering med ombruksmaterialer utstyres med QR-koder, som kan fortelle besøkende om de ulike materialenes historie, opphav, klimagassberegning og CO2-avtrykk. Den kommende «Hagen» vil utstyres med informasjonstavler som forteller om plantenes egenskaper og roller. Slik vil både bærekraft og formidlingsaspektet ved torget ivaretas videre.

Med dammen er naturen trukket inn i byrommet. Ombruksmaterialer har kanskje med seg et par riper eller en sprekk, men som Leonard Cohen har skrevet; det er sprekkene som slipper lyset inn i livene våre. Teksturen og lekenheten som finnes i ombrukte materialer har en rå og naturlig tiltrekningskraft på mennesker i byrommet. Når andre og siste halvdel av Vollebekk torg står ferdig med paviljong og hagerom, vil nabolags- og bydelsstua være komplett som destinasjon. Prosjektet Vollebekk torg viser at ombruk fungerer, både i økonomisk- og praktisk forstand. Tilnærmingen skaper en helt egen estetisk identitet og karakter, en «ombruksestetikk». Arbeidet har lyktes med dette gjennom innovasjon i alle ledd. Sirkularitet og arbeid med ombruk krever nye prosesser og kreative løsninger. I tillegg fremmes materiell og sosial bærekraft, med fokus på lokale materialer, menneskelige ressurser og håndverkstradisjoner. Om den grønne omstillingen skal lykkes må vi få fram flere eksempler på ombruksestetikk, også innen landskaps­arkitekturen.