Vollebekk torg, fase 2

Hvordan ble et lite torg i Groruddalen i Oslo, midt mellom storstilt byggeri av nye boliger, et forbilde innen byutvikling, landskapsarkitektur og ombruksdesign, vinner av Landskapsarkitekturprisen 2025, og Oslo bys arkitekturpris 2025? Et nærmere blikk på torgets sentralområde kan fortelle mer om dette og hvilke egenskaper et godt byrom bør ha i vår tid.

Paviljongen Spiren er scenerommet på Vollebekk torg. Om torget er hjertet på Vollebekk, er Spiren hjertet i hjertet – kjernen som gir stedet ekstra karakter og puls. Den er allerede tatt i bruk, med aktiviteter hele året. Rommet under taket er fleksibelt og tilrettelagt for alt fra små møter og hverdagsliv til konserter, arrangementer og annen formidling. Nettopp formidling er en av prosjektets grunnpilarer. Helt fra begynnelsen ble medvirkningsprosesser brukt til å få fram viktige verdier som sosial bærekraft, grønn omstilling og økologi - og med det ble prosjektets identitet dannet, med medvirkning som motor, ombruk som strategi og samspill som nøkkel.

Arkitektonisk består Spiren av en todelt, sammenflettet stålkonstruksjon, som reiser seg lett og luftig mot himmelen. Takhimlingen består av finmaskede solskjermingselementer fra et tidligere nabobygg på Vollebekk. Spiren bærer dermed på både historien og materialene fra stedet den springer ut av. Den transparente trekrona slipper lyset inn og danner et åpent, men beskyttet rom under. Samtidig som Spiren er sin egen inviterende stue, henvender den seg på ulike måter til rommene på utsiden. På den måten oppstår diverse synergier mellom flere av delrommene på torget. Stedet oppleves som dynamisk, inkluderende og lekent.

Som resten av torget preger gjenbruk også øvrige deler av scenerommet. Dekket består av gjenbrukt marktegl og grus fra knust fasadetegl, mens bryggen og amfiet kombinerer nytt og gjenbrukt trevirke. Relieffserien Moneta, et kunstverk som tidligere lå i Storgata, er hentet inn fra et lager og integrert flere steder i torgets gulv. Gjenbrukskunst er fortsatt kunst, akkurat som gjenbruk er en kunst. Nå ligger altså torget der, som et showroom for sirkulær landskapsarkitektur, hvor kunnskap og erfaringer kan deles.

Innhenting av materialer fra byggetomt, overskuddslagre og rivningstomter krever både grundig koordinering, fleksibilitet og et tett samarbeid mellom byggherre, prosjekterende og utførende. Hovednøkkelen er å samle alle de involverte parter tidlig om en felles forståelse av at vi gjør dette sammen, med felles mål og ønsker. Uten dette samspillet hadde ikke resultatet blitt det skreddersydde anlegget det fremstår som i dag, spekket med kreativitet, formingsglede og gjennomarbeidede detaljer.

Prosjektet viser at gjenbruk, lokal identitet og klimatilpasning kan gå hånd i hånd i moderne byromsutvikling. Vollebekk torg oppleves allerede som en naturlig del av stedet, som om det har ligget der lenge. Som byrom har det funnet sin tilhørighet uvanlig raskt og blitt et sted der Vollebekk vokser videre som by og nabolag.